1 day ago
5
Politiadvokater vil slutte:
Høyt arbeidspress har ført til at flere hundre politiadvokater ønsker å slutte.
Publisert 23.03.2026 09:25
Saken oppsummert
- En undersøkelse viser at 25 prosent av politiadvokatene vurderer å slutte på grunn av høyt arbeidspress.
- Marianne Børseth Steensby beskriver tallene som oppsiktsvekkende fæle.
- 73 prosent av politiadvokatene føler seg utilstrekkelige på grunn av arbeidsmengden.
- Politiet sliter også med å rekruttere og beholde ansatte, noe som forverrer situasjonen.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
En undersøkelse som medlemsorganisasjonen Politijuristene har utført, viser at 25 prosent av politiadvokatene her i landet ønsker å slutte i jobben sin på grunn av for høyt arbeidspress.
– Det er jo helt oppsiktsvekkende fæle tall, sier Marianne Børseth Steensby til TV 2.
Hun er leder for fagforeningen Politijuristene, som har 1100 medlemmer som er politiadvokater.
Undersøkelsen tyder dermed på at drøyt 250 politiadvokater vurderer å slutte.
3 av 4 føler seg utilstrekkelig
Disse 1100 politiadvokatene hadde i fjor ansvaret for cirka 340.000 nye straffesaker, som gir et gjennomsnitt på 309 per jurist.
– Da skjønner du hvor høyt arbeidspresset er, sier Steensby.
Politijuristenes leder er svært bekymret over svarene som politiadvokatene oppgir i undersøkelsen:
67 prosent sier at arbeidsmengden er for stor og 73 prosent svarer at dette gjør at de føler seg utilstrekkelig.
17 prosent oppgir at de i 2024 overskred lovpålagte tidsfrister mer enn ti ganger, på grunn av stor arbeidsmengde.
62 prosent hadde mer enn 60 saker i sin portefølje, da undersøkelsen ble gjennomført.
I tillegg til at 25 prosent vurderer å slutte på grunn av det høye arbeidspresset, opplyser 12 prosent at de, av samme grunn, allerede har søkt på andre jobber.
Politiadvokatenes arbeidsoppgaver:
I løpet av det siste tiåret har politiadvokater fått en rekke nye oppgaver og et større ansvar, noe som har økt arbeidsbelastningen deres betydelig.
Her er en forenklet oversikt over noen av de viktigste nye oppgavene:
- Lederansvar for spesialavhør: Påtalejuristene har fått en helt ny rolle som avhørsledere ved «tilrettelagte avhør» (dette er spesialavhør som typisk gjennomføres med barn eller særlig sårbare personer).
- Hurtigbehandling av voldsalarmer: De må nå sørge for rask oppfølging («hurtigspor») for å ilegge omvendt voldsalarm dersom noen bryter et besøksforbud. Dette gjelder stadig flere saker.
- Varetekt med fotlenke: De har fått nye arbeidsprosesser knyttet til varetektsfengsling med elektronisk kontroll (fotlenke), noe som krever egne skriftlige begjæringer til Kriminalomsorgen.
- Internasjonale overgrepssaker: De må håndtere og vurdere saker som kommer fra utlandet, som gjelder nordmenns bestilling eller besittelse av overgrepsmateriale. Dette krever svært mye tid til sortering og prioritering.
- Tettere veiledning av etterforskere: Mange etterforskere er usikre, og påtalejuristene må bruke mye mer tid på å være aktive etterforskningsledere og veilede dem i det daglige arbeidet.
- Digitale bevis: Å gå gjennom digitale beslag (som mobiltelefoner og datamaskiner) er en oppgave som krever stadig mer av tiden deres.
- Større og mer innviklede rettssaker: Sakene har blitt mer komplekse. Det er mange flere dokumenter å lese, bevisene er mer omfattende, og selve rettssakene i domstolen tar lengre tid enn tidligere.
- Mer tidkrevende ungdomssaker: Saker som gjelder ungdom under 18 år krever i dag mer tid og innebærer mer møtevirksomhet enn før.
- Økt pågang fra media: Straffesaker har høy interesse i samfunnet. Dette betyr at juristene må bruke mer av arbeidstiden sin på å forberede seg til mediehenvendelser, stille til intervjuer og holde pressekonferanser.
Kilde: Politijuristene
– Lønna står ikke i stil med arbeidsbelastningen. Jurister kan få seg mye bedre betalte jobber utenfor politiet, konstaterer Steensby.
Politiflukt
Det er ikke bare på juristsiden at politiet sliter.
Lederen i Politiets Fellesforbund (PF), Unn Alma Skatvold, sa nylig til TV 2 at så mange som tusen politiansatte har sluttet de siste fire årene.
Dette er dobbelt så mange som foregående fireårsperiode.
– Vi snakker om en flukt fra politietaten, dessverre, konstaterte Skatvold.
Justiskomiteens leder, Jon Engen-Helgheim (Frp), reagerte kraftig.
– Jeg er veldig bekymret, fordi dette kan få en eskalerende effekt, sa Engen-Helgheim.
I Nordland politidistrikt sliter politietaten både med å rekruttere nye ansatte og med å holde på de ansatte de har. Der har de nå innført en «lokkebonus».
– Ikke rustet
Tilbake til politiadvokatene:
TV 2 fortalte nylig at det nå for tiden er 17.000 straffesaker som er ferdig etterforsket, men blir liggende fordi det ikke er noen ledige politijurister til å ta sakene over mållinjen.
– Det er nå lange køer hos politijuristene og dette går utover både folks rettssikkerhet og oppklaringsprosent, sier Engen-Helgheim til TV 2.
Han mener at dette skyldes at bevilgningene til politiet ikke har stått i stil til den økte arbeidsmengden.
– Da blir det mer
press på hver ansatt, som lager en ond spiral der flere slutter, færre saker
oppklart og kriminalitet vil lønne seg mer. Vi står nå overfor en perfekt storm
som kan bli stygg, og det er hovedsakelig fordi regjeringen ikke prioriterer
politiet nok, mener han.
– Nå må vi gjøre som Sverige og sette et mål om tre politifolk per 1000 innbyggere. Det vil ta tid og betyr en massiv satsing på alt fra politiutdanning, lønnskostnader, domstoler og kriminalomsorg, sier Engen-Helgheim.
– Det vil koste mye, men kostnaden ved å la kriminelle bander få fotfeste som i Sverige, er større, mener han.
Mari Holm Lønseth, som er justispolitisk talsperson i Høyre, mener at politiet trenger flere jurister, ikke færre. Hun er derfor skremt av at 25 prosent av politijuristene ønsker å slutte.
– Dette er jo veldig alvorlige tall, og dette vil kunne få store konsekvenser for oppklaring og saksbehandlingstid, sier Lønseth til TV 2.
Høyre ønsker å satse mer på politiet.
– Politiet er ikke i dag rustet for å håndtere den stormen av trusler som kommer samtidig, konstaterer hun.
Hun påpeker at dagens sikkerhetspolitiske situasjon gjør at flere sammensatte trusler må håndteres av politiet, samtidig som ungdomskriminaliteten blir mer alvorlig og svindel og bedrageri på nett øker.
– Vi trenger en økning av antall politifolk på gata, og vi trenger flere etterforskere og påtalejurister. Vi kan ikke la kriminalitet gå ustraffet hen – og vi trenger en kraftsatsing på kriminalitetsbekjempelse i Norge. Det kan ikke fortsette som nå, sier Lønseth.
Risikerer anmeldelse
Nylig kom det frem at politiet i 2025 henla flere enn 30.000 anmeldelser «på grunn av kapasitetsårsaker», selv om det i cirka 16.500 av disse sakene var en konkret mistenkt.
– Det som også henger over politijuristene, er at dersom du gjør en feil, dersom du oversitter en frist, eller du treffer en uriktig avgjørelse nettopp fordi du har så høyt arbeidspress, så kan du selv anmeldes til Spesialenheten og bli straffet, sier Steensby.
Fagforeningslederen støtter denne ordningen, men understreker at den bidrar til å øke presset i arbeidshverdagen.
– Det er en tilleggsdimensjon som gjør at det er veldig alvorlig å gjøre feil i vår bransje. Sånn skal det jo være òg, for vi har jo stor personlig makt, sier Steensby.
English (US)