Trumps verste overtramp

1 hour ago 2

Donald Trump har lagt bak seg en av de dårligste ukene i sitt presidentvirke.

Først med den avslørende Grønlands-tacoen i Davos, der han trakk tilbake truslene om voldsbruk for å annektere verdens største øy – i en rablende tale med usannheter på løpende bånd.

Ikke minst ville påstander om at andre land ikke bidrar med noe som helst i Nato.

Deretter ble det enda verre for den aldrende presidenten.

I et intervju med Fox News påsto Trump at de andre Nato-allierte «holdt seg litt tilbake, litt unna» frontlinjene i Afghanistan.

Dette har skapt et voldsomt raseri. Fra politisk hold har lederne for Nato-landene rykket ut, en etter en, med fordømmelse av presidentens utidige sleivspark.

Jonas Gahr Støre skrev på Facebook at «de falne, deres etterlatte og de som tjenestegjorde i Afghanistan fortjener å bli omtalt med sannhet og respekt», og kalte Trumps uttalelse for «respektløs».

Totalt ti norske soldater ble drept i Natos krig i Afghanistan.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen dro på enda hardere: «Det er ikke til å bære at den amerikanske presidenten betviler allierte soldaters innsats i Afghanistan.»

44 danske soldater falt i krigen.

Den vanligvis ganske forsiktige statsministeren Storbritannia, Sir Keir Starmer, sparte heller ikke på ordene: «Jeg anser president Trumps uttalelser som fornærmende og, helt ærlig, avskyelige.»

Storbritannia mistet 457 soldater i Afghanistan.

Blant Afghanistan-veteraner og pårørende etter soldater som falt i krigen mot terror, har Trumps uttalelser skapt stor harme.

Freddy Bolle, broren til Trond André Bolle som ble drept av en veibombe i Afghanistan i 2010, var selv en av de i alt 9200 norske soldater som deltok i operasjonene.

Han la ingenting imellom i sin post på Instagram: «At allierte ikke var i front i Afghanistan og holdt seg i bakre rekke er en hån mot alle allierte som var der. Respekt til dem alle».

Forsvarsfolk er vanligvis forsiktige med å uttale seg i politiske spørsmål.

Men nå er de forbanna.

Generalmajor Elisabeth Michelsen sier det slik: «Uansett hva man mener om politikk og utfall i ettertid, fortjener innsatsen én ting som aldri burde vært omstridt: respekt.»

En av Donald Trumps livsregler som forretningsmann og politiker har vært å aldri beklage fordi det etter hans mening anses som et tegn på svakhet. Dette lærte han av sin svært kontroversielle mentor Roy Cohn.

Angrep er det beste forsvar, har vært taktikken, som også deles av hans lojale håndlangere, som pressetalskvinne Caroline Leavitt. Kritiske spørsmål blir ofte avfeid som uttrykk for «fake news».

Trump, som selv slapp unna plikttjeneste under Vietnamkrigen, har også ved flere anledninger kommet med vanvittige uttalelser om andres innsatser.

Tidligere presidentkandidat for Det republikanske partiet, nå avdøde John McCain, satt i fangenskap i fem og et halvt år i Vietnam. Han ble utsatt for grov tortur gjentatte ganger.

Trump mente at han hadde fått betegnelsen «krigshelt» fordi han ble tatt til fange. Trump fortsatte: «Jeg liker folk som ikke lot seg fange.»

Listen er lang over Trumps sleivkjeftede og grove uttalelser om andre. Han er en bølle som sjelden lar sjansen gå fra seg til å sette negative merkelapper på de han ikke liker.

Men denne gangen gikk han over streken.

I Danmark har foreningen for danske krigsveteraner varslet en demonstrasjon foran den amerikanske ambassaden i neste uke. Fem minutter stillhet, ett minutt per våpengren.

Et sterkere symbol for soldaters avsky mot en amerikansk president er nesten ikke mulig å se for seg. En president som har tråkket på deres døde kamerater – og på innsatsen de la ned, for Danmark, for Nato, og for USA.

Trump har begynt et slags tilbaketog. På sitt eget sosiale medium skriver han at «De fremragende og svært modige soldatene fra Storbritannia vil alltid stå sammen med USA! (...) Vi elsker dere alle, og vil alltid gjøre det!».

Når kommer den store beklagelsen?

For her gjelder kun én ting: Å si unnskyld. Helt uten forbehold. Helt uten bortforklaringer.

Spørsmålet er om han har det i seg.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article