- Politikk
Ett enkelt grep kan gjøre at du sparer tusenvis av kroner.
Publisert 23.01.2026 21:46
Regjeringens nye modell for beregning av boligverdi har skapt sterke reaksjoner fredag.
På formiddagen kom Statistisk sentralbyrå med tall som viser at 318.700 personer vil få økt formuesskatt som følge av regjeringens reviderte boligmodell.
229.400 vil få redusert formuesskatt, viser oversikten.
Både E24 og Dagens Næringsliv har omtalt saken.
En halv milliard ekstra
Den nye boligskattemodellen rammer langt flere enn varslet, og ifølge DN ser statsinntektene fra formuesskatten ut til å kunne bli over 500 millioner kroner høyere enn først antatt.
Til personer som blir omfattet av den nye ordningen sa finansminister Jens Stoltenberg følgende via avisen:
– Alle som mener at boligen deres har fått for høy ligningsverdi, kan selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere, dokumentert verdi. Det er sikkerhetsventilen.
Nå forklarer jurist og fagsjef hos Skattebetalerforeningen, Rolf Lothe, ovenfor TV 2, hvordan du kan sjekke om dette gjelder deg og hva du potensielt kan gjøre hvis du mener du har fått for høy formuesskatt.
– Man kan redusere det
Først må du gå inn på skatteetatens sider, forklarer Lothe.
Fordi endringene i boligmodellen er gjeldende fra 2026, er det skattekortet for 2026 du må sjekke. Ikke skattemeldingen for 2025 som kommer denne vinteren, sier fagsjefen.
Dersom verdien på boligen din har økt betydelig, kan det likevel hende at den nye summen faktisk stemmer, forklarer han.
– Poenget med systemendringen er at visse eiendommer har kommet veldig gunstig ut tidligere, og at man nå skal prøve å få en riktigere verdi. Så hvis det stemmer, så får man ikke gjort noe med det, sier Lothe.
Han fortsetter:
– Men hvis det ikke stemmer, hvis man ser at eiendommen ikke er verdt det som står i skattekortet, så kan man redusere eller endre det.
Må ha dokumentasjon
Velger man å redusere eiendomsverdien inne på skatteetatens sider, er man nødt til å kunne dokumentere at verdien er lavere, legger han til.
– Man må ha en verdivurdering fra megler eller takstmann, sier Lothe.
Eventuelt kan man vise til såkalt observerbar markedsverdi, sier fagsjefen og forklarer:
– Det kan enten være hvis man nylig har solgt boligen slik at man vet hva den er verdt. Eller hvis en veldig lik bolig har blitt solgt. Men den observerbare markedsverdien må være satt fra etter 1. juli i inntektsåret, og dit er vi ikke kommet enda, sier Lothe.
Man kan sette ned boligverdien i skattekortet allerede nå, men fagsjefen understreker at det endelige oppsettet kommer i skattemeldingen for 2026, som altså kommer først neste vinter.
– Så man må uansett sjekke opp i skattemeldingen for 2026, sier Lothe.
Hvis man først har bevist at boligverdien er lavere enn det som først ble anslått og man får det godkjent, vil endringen være gjeldende de fem neste årene, avslutter han.
Endret system
Bakgrunnen for saken er at regjeringen har ønsket å endre systemet som brukes for å fastsette boligverdier til utregning av formuesskatt.
– Det gamle systemet ga noen ganger for høye verdier, forklarer Lothe.
Frem til nå har man hatt et system som «beregner» verdien til en bolig ved å se på byggeår, type bolig, samt antall kvadratmeter, ifølge fagsjefen.
Systemet klarte ikke å fange opp for eksempel hvilken etasje boligen lå i, sier Lothe. Begrensningene i systemet kunne derfor føre til at attraktive boliger ble priset for lavt, mens uattraktive boliger kunne bli priset for høyt, fortsetter han.
Regjeringen har ønsket å utbedre systemet, slik at man fanger en boligs verdi på en bedre måte, mener Lothe. Dette har Statistisk sentralbyrå nå forsøkt, og det er denne endringen som trer i kraft i 2026 og som fører til endret formuesskatt for en del personer, forklarer fagsjefen.
– Endringen har ført til at boliger som kanskje var priset for høyt har sunket, mens boliger som kanskje var priset for lavt har økt, sier Lothe.
Fagsjefen tror grunnen til at statsinntektene fra formuesskatten har økt såpas mye er fordi gjennomsnittsverdien på boliger har gått opp.
Påvirker boligeiere i storbyene
Den nye skattemodellen har skapt engasjement blant Nordeas kunder, ifølge advokat og leder for juridisk avdeling i Nordea Private Banking, Linda Hjelvik Amsrud.
Endringen vil typisk påvirke boligeiere i tettbebygde strøk i storbyene, der verdien av boligene har økt markant de siste årene. I tillegg tar den nye modellen i større grad hensyn til intern beliggenhet, forklarer hun.
– Det er viktig å få frem at mye av bakgrunnen for kritikken til modellen ikke bare knytter seg til verdsettelsesmodellen som sådan. Kritikken går vell så mye på at summen av både grunnlaget for verdsettelsen av boligen har økt, og at rabattene ved verdsettelsen av primærbolig har blitt svært redusert.
I samme periode har også satsene for formuesskatt blitt økt i flere omganger. Når man da i tillegg ser at modellen kan medføre en økt eiendomsskatt vil den samlede skatteøkningen kunne bli stor for mange, legger hun til.
– I Norge er det en sterk kultur for å eie sin egen bolig, og det har lenge vært gunstig å eie sin egen bolig også skattemessig. Med den senere tids justeringer ser bildet nå helt annerledes ut, og det er mange som er opprørt over at dette kan medføre at de ikke har råd til å beholde boligen sin.





English (US)