Oppdaga radar med strålefare meter fra hytta si: – Vi ble okkupert

– Den dukka rett og slett opp helt overraskende.

Det sier hytteeier Odd Torstein Pettersen.

Helt i slutten av august oppdaget han en stor, portabel radar, bare omkring 100 meter fra hytta si, på Nordmela på Andøya.

– Det er en radar som går 650 kilometer med et skummelt panel med advarsler, forteller Pettersen.

På radaren står det at sikkerhetsavstanden til offentlighet skal være 984 meter. Hytta nærmest radaren står 37 meter unna.

– Det var unger rundt radaren, men ingen til stede fra Andøya Space, sier hytteeieren.

Radaren kan også bryte så mye som tre lover og forskrifter ifølge hytteeierne:

1. Plan- og bygningsloven i Andøy kommune
2. Kulturminneloven i Nordland fylkeskommune
3. Forskrift om miljørettet helsevern

Men Andøya Space Defense mener radaren, som blant annet skal brukes til å spore missiler, er helt ufarlig. Og at de har gjort som de skal i forkant.

Hytteeiere: – Som et farlig våpen på gutterommet

Noen hundre meter unna hytteeier Pettersen har Camilla Kristiansen, hennes mann og to døtre hytte.

– Jeg synes ikke det er greit at de tar lett på hele situasjonen. Det er bare flaks at vi ikke har vært der mens den er på.

Etter at hytteeierne oppdaget radaren sendte de e-post til Andøya Space Defence. Uka etter ble de innkalt til et møte.

– Da sa de at ungene våre kunne springe og oppholde seg rundt denne radaren uten noen fare.

– Føltes det trygt for dere da?

– De kan si hva de vil om strålingen, men ulykker kan skje og tekniske ting kan svikte, sier Kristiansen.

Hun legger til at hun synes det er rart at det står en annen sikkerhetsavstand enn det Andøya Space Defence opererer med.

Det er hyttenabo Odd Torstein Pettersen enig i:

– Hvis man skal være så uheldig å bli utsatt for stråling kan det være veldig farlig, særlig for arvestoffet til unger, sier Pettersen.

Verken han eller Kristiansen har vært særlig mye på hytta den siste måneden i frykt for at radaren skulle være påskrudd.

Det ville de ikke oppdaget før de var for nær. I tillegg har det ikke vært plass til bilene deres da selskapet også har benyttet parkeringsplassen når de har vært ved radaren, forteller de.

– Vi ble på en måte okkupert. Gleden og tryggheten med å være på hytta er helt borte, sier Pettersen og legger til:

– Det er som et farlig våpen på gutterommet.

Kommunen gir bot på 1000kr per dag

Hytteeierne har sendt to brev til kommunen og bedt om at radaren blir fjerna med øyeblikkelig virkning.

Andøy kommune har svart med å gi Andøya Space Defence fem dager på å fjerne radar og tilhørende container.

Fristen lørdag 5. oktober, men hyttefolket rapporterer til NRK at det fremdeles står der.

Nå får selskapet en tvangsmulkt på 1000 kr per dag frem til radaren er fjernet.

Tiltaket er ikke søkt i tråd med kulturminneloven, ifølge Ruth Tove Trang-Liljar i Nordland fylkeskommune.

Robert Svendsen, prosjektleder i Andøy kommune, sier at selskapet også kan ha handlet i strid med plan- og bygningsloven og forskrift for miljørett ved helsevern.

– Det er ikke registrert innkommende søknader på tiltaket i vår postjournal, sier han og legger til at det ikke er gitt tillatelse til å bygge veien eller opparbeide parkeringsplassen der radaren står.

Kommunen har heller ikke fått dokumentasjon på at strålingen fra radaren er så lav som selskapet sier.

Andøya Space Defence har klaget tvangsmulkten. Den blir behandlet i løpet av tre uker. I mellomtiden vokser tvangsmulkten seg større hver dag.

Hvis klagen ikke går igjennom må selskapet betale. Saken også kan ende i retten.

– Er mulkten stor nok?

– Det er en skjønnsvurdering. I forhold til andre gebyr vi har satt er denne mulkten relativt høy, og fristen var kort, sier Svendsen.

Dette er også første gang kommunen har utstedt dagmulkt til Andøya Space Defence.

– Dersom Andøya Space Defence i fremtiden bevisst unnlater å søke, må kommunen vurdere nærmere om det må regnes som en grov overtredelse og følge det opp der etter.

Heller ikke Direktoratet for Strålevern (DSA) og atomberedskap er varslet om radaren. Det opplyser fagdirektør Tone-Mette Sjømoen.

– Vi vil nå be om informasjon om radaren som er plassert ut på Nordmela for å blant annet vurdere eksponeringen.

Hun opplyser at radarer sender strålingen ut i et smalt strålefelt, og som regel rettes radaren oppover og ikke nedover mot bakken. Til sidene og bakover er nivåene vesentlig lavere, ifølge Sjømoen.

– Dette gjør at selv om du er i nærheten av en radar, så er du ikke nødvendigvis i strålefeltet til radaren. Derfor kan det være trygt å ha en radar så nært, så lenge radarstrålen ikke rettes mot bebyggelse eller personer.

Sjømoen opplyser at den dokumenterte effekten for slik stråling er oppvarming av vev, og grenseverdiene er satt for å unngå skadelig oppvarming.

Andøya Space Defence: – Kraftig overreaksjon

Gunnar Jan Olsen er leder i Andøya Space Defence. Han mener hyttefolket overdriver når de reagerer på radaren.

– Radaren er overhodet ikke kraftig. Den har en effekt omtrent som en stråleovn som man har i huset sitt. Dette er en kraftig overreaksjon.

Han sier moderne teknologi bruker veldig lite effekt, og at sikkerhetsprosedyrene er ment å gjelde den retningen som radaren peker.

– Du peker ikke på personer eller hytter. Det har ingen hensikt å gjøre, sier han til NRK og legger til:

– Den som jobber med radaren sitter vanligvis bare fem meter fra radaren.

Andøya Space disponerer et stort område på Andøya. Det har de ikke brukt i dette tilfellet. Olsen sier det handler om at deres områder ligger for lavt i terrenget.

– Har dere søkt slik dere skulle i henhold til regelverk?

– Det kommer litt an på definisjonen. Det er litt gråsone og litt tolkning hva man burde og ikke burde ha gjort, sier Olsen.

– Jeg mener at kommunen hadde fått beskjed før radaren ble satt det opp.

Olsen mener de ikke har gjort de store endringene på området, men utbedra og forstørra en eksisterende parkeringsplass i forståelse med grunneier.

– Har du forståelse for at folk er nervøse for å ha en slik radar nær hyttene sine?

– Det har jeg forståelse for når man ikke kjenner til detaljene. Men det er ikke strålingsfare og den blir lite brukt.

Mandag starter Andøya Space Defence en ny kampanje der radaren skal brukes til å spore blant annet missiler. Det kommer til å vare i to uker.

Olsen bekrefter ovenfor NRK at de ikke vil fjerne radaren før dette er gjennomført.

– Det er en mobil radar som brukes ulike plasser, så den kan komme tilbake.

– Hva gjør dere med tvangsmulkten?

– Vi gjør ingenting med den og er i dialog med Andøya kommune, sier Olsen som forsikrer at fremtidig bruk av radaren vil bli gjennomført etter kommunens råd.

– Hvis det viser seg at vi har gjort noe feil må vi rette opp i det.