Oppblåste tall? SSB avviser å lage statisikk etter suksessbokens oppskrift

SSB slår tilbake og avviser Martin Bech Holtes påstander om «luft» i tallene.

Marin Bech Holte har skrevet vinterens suksessbok. Han kritiserer måten oljepengene er brukt på etter 2013. Foto: Sigurd Bjørnestad

Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rlkt» (se faktaboks) er blitt en bestselger og har skapt stor debatt.

Suksessboken er revet ut av hyllene og trykkes i stadig nye opplag. Et sentralt budskap er at avstanden mellom offisiell statistikk og virkeligheten er større i Norge enn i andre land.

Årsaken er at vi har store mengder oljepenger andre land ikke har. Norge subsidierer derfor ulønnsom virksomhet mer enn andre, hevder forfatteren.

Holtes sa nylig i Aftenposten at statistikken for samlet produksjon (BNP) i Norge er full av «luft» og at BNP-tallene dermed for høye.

Dette avviser ststiostisk sentralbyrå (SSB).

– Norge lager statistikken på akkurat samme måten som andre land, sier seksjonssjef Pål Sletten i SSB.

– Dette er det internasjonale standarder for. Jeg ser ikke at Holte har noe grunnlag for påstanden om at bruken av oljepenger gjør det vanskeligere å sammenligne produktivitetsveksten i Norge og utlandet, sier han.

Veksten i produktiviteten kan måles som den årlige veksten i produksjon pr. arbeidstime. Produksjonen måles ved BNP.

Sletten leder arbeidet med regnskapet for norsk økonomi, det vil si nasjonalregnskapet.

Batteri og bok

Holte bruker eksempelet med bygget til en batterifabrikk i Mo i Rana. Fabrikken har fått offentlig støtte, men bygget står tomt. Holte mener derfor at det ikke skal telle med i BNP.

– Vi måler verdien av bygget til den prisen noen var villige til å betale for det Slik gjør vi det med all produksjon som selges i et marked. Om bygget har en verdi etterpå eller ikke, er irrelevant når vi måler produksjonen og produktivitetsveksten til bygningsarbeiderne, sier Sletten

Han drar en parallell til Holtes bok.

– SSB måler verdien av Holtes produksjon til det boken faktisk selges for. Noen mener den er dårlig og har lav verdi, mens andre liker den godt. Slikt kan vi ikke ta hensyn til, sier han.

Norge som utlandet

Aftenpostens skrev onsdag om Norges Banks ferske analyse av veksten i produktiviteten i Norge og utlandet.

Norges Bank konkluderte med at veksten i produktiviteten hadde avtatt både i Norge og utlandet frem til siste halvdel av 2000-tallet. I årene etter har den vært stabil og omtrent lik.

Men Holtes budskap er: Etter 2013 har «produktivitetsveksten forsvunnet» i Norge, og det har gått mye dårligere i Norge enn i andre land.

Til Aftenposten sa Holte at veksten i produktiviteten i Norge er «betydelig lavere» enn Norges Banks tall viser. BNP i Norge er blåst opp med «luft» uten reell verdi. Årsaken er subsidier. På grunn av pengerikdommen er det mer av dette enn i andre land.

God avkastning

Sletten har sett på tall for produksjon pr. krone investert realkapital. Dette er bygninger, maskiner, interiør, kjøretøy og utstyr som blir brukt i produksjonen sammen med arbeidskraften.

– SSB-tallene viser at avkastningen pr. krone investert realkapital i industrien er vedvarende høyere etter 2000 og frem til nå enn den var på 1980-tallet, sier han.

Holte skriver i boken at det særlig har gått nedover med Norge etter 2013. Da startet sløsingen med oljepengene på en måte som har tatt vekstkraften ut av økonomien.

– Da burde det vise seg i fallende produksjon pr. krone realkapital. Men påstanden til Holte om at ulønnsomme investeringer et økende problem i industrien, stemmer ikke med tallene våre, sier Sletten.

Offentlig sektor

Sletten går videre til produksjonen i offentlig sektor. Helsetjenester, eldreomsorg, undervisning og barnehager er store sektorer som betyr mye i folks hverdag. De utgjør også en stor del av BNP.

Utfordringen ved å måle produktiviteten her, er at tjenestene ofte leveres av det offentlige. De omsettes ikke i et marked med priser. Men Sletten mener statistikken er blitt bedre

– De siste 15–20 årene har vi fått stadig bedre volummål i nasjonalregnskapet, slik at veksten i produksjonen pr. arbeidstime kan måles omtrent som næringslivet, sier han.

Tre eksempler: Antall hofteoperasjoner, antall elever og antall barnehageplasser.

– Her har vi tall for antall enheter som produseres, og vi har antall arbeidstimer. Da kan vi beregne veksten i produktiviteten som vekst i volum pr. arbeidstime. Vi har flere slike volumtall enn andre land, sier han.

Sletten er den første til å innrømme at store deler av offentlig sektor ikke har slike volumtall. I samferdsel, offentlig byråkrati og forsvar er det vanskelig å definere enheter som produseres og dermed også å måle volumveksten.

– Da er det langt vanskeligere å gi noen god beskrivelse av produktivitetsveksten. Men dette blir gjort likt i Norge og andre land.

– Heller ikke her har Holte dekning for å si at tallene for Norge ikke kan sammenlignes med andre land, sier Sletten.