Det nærmer seg. Om sju dager vet vi om vi har fått en ny regjering med Høyre i spissen, eller om vi skal fortsette i fire nye år med en arbeiderpartiregjering som er avhengig av Rødt, SV, SP og MDG for å sette sammen et budsjett.
Mye tyder på at det vil være et stort antall «lillavelgere» som kan avgjøre valget. Lyseblå Høyre-velgere som av ulike årsaker sitter usikre på gjerdet og lurer på om det vil være bedre å la Støre fortsette som statsminister i en urolig tid med krig og utrygghet i Europa og en uforutsigbar leder av vår, frem til i dag, viktigste allierte nasjon.
Folk har lett for å samles rundt de som sitter med ledelsen i urolige tider. Vi så det under koronapandemien også. Oppslutningen om sittende regjering, med statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie og utenriksminister Ine Eriksen Søreide. De oste av handlekraft, og folk satte sin lit til at våre øverste ledere skulle lose oss gjennom utfordringene. Sånn tenker nok noen i dag også. Forskjellen er bare at denne gangen ser vi så altfor tydelig at sittende regjering mangler denne handlekraften. Stikkord som høy rente, høye strømpriser, høye matvarepriser, alt sammen har fått utvikle seg negativt for «folk flest» i den siste 4-årsperioden.
Det som kanskje allikevel er mest skremmende i den 4-årsperioden vi er på vei inn i, er den maktbalansen som i de siste meningsmålingene er i ferd med å tegne seg mellom partiene på venstresiden. Avstanden i politisk ståsted mellom de fem partiene på venstresiden, samt tyngdepunktet dem imellom, har forandret seg så mye at en stemme på Arbeiderpartiet ved dette valget er ikke en stemme på arbeiderpartipolitikk.
De fleste land i Europa er enige om at Russland, med sin aggressive ekspansjonspolitikk, må stanses. Skal norsk forsvarsbehov løses med å gjøre som Rødt sier i sitt program, nemlig å få Norge ut av Nato? Stanse alle nye innkjøp av jagerfly, og satse mer på Sivilforsvaret, og et Heimevern som dreies over i retning av et hovedfokus på sivile motstandsformer. Skremmer neppe Putin det der.
Og hva sier det samme Rødt om EØS, som står for bortimot 70 pst. av norsk eksport, og som skaper grunnlaget for tusenvis av norske arbeidsplasser? Jo, der vil Rødt si opp EØS-avtalen, og forhandle frem en etter deres mening bedre handelsavtale. Hva i all verden er det som får dem til å tro at EU vil gå til forhandlingsbordet med et sånt mandat? Det er ikke bare naivt, det er å sette tusenvis av norske arbeidsplasser i fare. I følge et intervju som partiet Rødts leder Marie Sneve Martinussen hadde med VG 28.08, kommenterte hun situasjonen på følgende måte: «For første gang er Rødt i en situasjon der vi er uunnværlige. De kan ikke få flertall uten Rødt. Vi kan ikke settes på ganga. Vi kommer til å stille tøffe krav.» Selvfølgelig er det sånn, og naturlig nok vil Rødt melde hjem til sine velgere at de har fått makt.
Altså, en lyseblå stemme som har vippet til å bli en «lillavelger», sørger altså for å få et budsjett preget av Rødt ved årets valg. Høres ut som oppskriften på kaos, for ikke å si handlingslammelse. Den sikre løsningen for å unngå dette er at «lillavelgerne» kommer ned fra gjerdet og sikrer et sterkt Høyre mandag 8. september.