Omstridt samtykkelov splitter advokater

– Det er en særdeles dårlig idé, sier Odd Rune Torstrup.

– Jeg synes det er en veldig god idé, sier Inger Marie Sunde.

– Jeg er skeptisk på grunn av utfordringene med å føre bevis, sier Anne Kroken.

Alle er advokater, og alle snakker om en samtykkelov.

Torstrup mener en lov vil resultere i en større grad av uriktige domfellelser.

Han forteller om klienter som har tatt opptak med telefonen under samleie på såkalte «one night stands».

– De skal ikke dele det med noen, men ha det liggende for å kunne bevise at hun var med på det.

Han tror ikke en samtykkelov vil ha noe forebyggende virkning.

– Det jeg tror vil skje, er at menn sin seksualitet blir mer kriminalisert. Det er etter mitt skjønn veldig uheldig.

Tror samtykkelov kan føre til færre overgrep

Den siste tiden har det blitt satt søkelys på en samtykkelov, med flere demonstrasjoner rundt i landet for å vise støtte til voldtektsofre.

I 2019 ble det satt ned et eget råd som fikk i oppdrag å gjennomgå hele lovkapittelet om seksuelle lovbrudd.

Det resulterte i et ferdig forslag om en utformet samtykkelov til Stortinget. Flere reagerte kraftig på forslaget, blant annet fordi at straffelovrådet ikke vil kreve uttrykt samtykke i ny paragraf om voldtekt.

Her ønsker flere at det i selve lovteksten skal gis uttrykk for at det er straffbart å ha seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det.

Inger Marie Sunde er ikke enig med Torstrup. Hun mener at en samtykkelov først og fremst skal være preventiv.

– Skal du ha sex, skal du være sikker på at parten er våken og samtykkende. Loven kan ha betydning for at man får færre overgrep og straffesaker innenfor dette.

Hun mener det er veldig mange henleggelser og frifinnelser, men påpeker at det viktigste med en samtykkelov ikke er å få flere dømt.

– Det går mer ut på å få flere til å ikke ha ufrivillig sex. Det preventive er viktigere enn flere domfellelser, sier hun.

Hun påpeker at demonstrasjonene som har blitt holdt den siste tiden er uheldige.

– For det kobles til en frifinnelse. Jeg liker ikke koblingen, men jeg synes definitivt at vi må ha et krav om samtykke inn i vår straffelov.

Land som Hellas, Tyskland, England, Danmark og Sverige har innført samtykkelov.

I Sverige har antall voldtektsanmeldelser økt med 75 prosent etter innføringen av samtykkeloven i 2018.

– Mange utfordringer i samtykkelov

Anne Kroken nevner også at et stort antall voldtektsanmeldelser enten blir henlagt eller ender med frifinnelse.

Grunnen sier hun er strenge beviskrav i straffesaker.

– Det som oftest er vanskelig å bevise er hva gjerningsmannen har forstått og oppfattet. Det skal òg være bevist, sier Kroken.

Hun mener det er mange utfordringer knyttet til en samtykkelov.

– Det er svært vanskelig å bevise at det ikke er gitt et samtykke. I tillegg skal man jo også føre bevis for at dette faktisk har blitt oppfattet og forstått av gjerningsmannen, sier hun.

Kroken er usikker på om en samtykkelov er veien å gå, og mener det er viktigere at sedelighetssaker prioriteres høyere.

– Det er altfor få folk som jobber med disse sakene. Det er for lang saksbehandlingstid, sier hun.

Advokaten trekker fram at det som regel tar minst ett år fra en voldtektsanmeldelse kommer inn, til den kommer opp i rettssystemet.

Politiinspektør Pål Jæger-Pedersen i Sør-Vest politidistrikt skriver i en e-post til NRK at politiet forholder seg til lovene som er gjeldende.

– Per nå foreligger det ikke en samtykkelov, og det er derfor vanskelig for oss å uttale oss om dette på nåværende tidspunkt.