Om noen år er det lite sannsynlig at det finnes noen med min diagnose

Debatten om utvidelsen av selvbestemt abort dreier seg ikke bare om kvinnens rettigheter. Det handler om hva slags samfunn vi skal ha, skriver innleggsforfatterne. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Noen av oss skammer oss ikke en eneste dag over at vi befinner oss blant de levende på denne kloden, selv om vi ser litt annerledes ut.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

På kort tid er vi i ferd med å få et samfunn hvor en rekke medfødte misdannelser og sykdommer som fører til funksjonshemning, er blitt borte. I fremtiden vil denne utviklingen bli enda sterkere hvis vi ikke stopper opp.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) foreslår at grensen for selvbestemt abort økes fra 12.- til utgangen av 18. svangerskapsuke. Dette blir fremstilt som en liten justering av en allerede etablert praksis, men er det det?

En av artikkelforfatterne har et kromosomavvik og kunne, slik loven er, blitt fjernet på lovlig vis. Noen vil mene at vedkommende i likhet med andre i samme situasjon har noe å tilføre både friske mennesker og samfunnet generelt. Ja, noen av oss skammer oss ikke en eneste dag over at vi befinner oss blant de levende på denne kloden, selv om vi ser litt annerledes ut.

Kamuflert utvikling

Abortloven i Norge har vært utdatert med tanke på å møte den raske utviklingen innen fostermedisinen. Den nye bioteknologiloven av 2021 gir alle gravide kvinner adgang til nye fostertester, som Nipt (non-invasive prenatal test).

Men fordi resultatet av Nipt ikke kommer før etter 12. svangerskapsuke, må grensen for selvbestemt abort økes til 18. uke for å få full effekt av innføringen av testen. Å øke selvbestemt abort til 18. uke er en tilpasning til den teknologiske utviklingen. Hele veien har politikere kamuflert denne harmoniseringen mellom lov og teknologi.

Rasister og eugenikere

Selvbestemt abort ble i den vestlige verden drevet frem av kvinnelige pionérer. Disse kvinnene hadde mange gode argumenter for en kamp for å gi gravide kvinner mer selvbestemmelse og beskyttelse. Men både Margaret Sanger i USA og Marie Stopes i England var eugenikereeugenikereEugenikk er en lære som går ut på å forbedre den menneskelige befolkningens biologiske kvalitet gjennom å regulere reproduksjonen i samfunnet. og rasister. De mente at bare de mest vellykkede blant oss har rett til å bli født.

Den hemmeligstemplede Kissinger-rapporten fra 1974 fokuserte på fertilitetskontroll som det viktigste midlet for å redusere befolkningstilveksten. Rapporten slo fast at ingen land kunne redusere sin befolkningstilvekst uten bruk av abort.

Slike holdninger var svært uttalte i Norge blant tilhengerne av selvbestemt abort. Karl Evang var helsedirektør i hele etterkrigstiden frem til 1972. Han hadde sterke eugeniske holdninger som passet godt med Kissingers tanker.

Hvor er debatten?

I mine (Ola Didrik Saugstad) mer enn 40 år som barnelege er en rekke arvelige/genetiske sykdommer nærmest blitt helt borte, uten at vi har fått en bred samfunnsdebatt om denne utviklingen.

I USA reklamerer fertilitetsindustrien med detaljert testing av fostre. Kjønnstesting kan bli utført uten ekstra kostnader.

Jeg (Thorvald Steen) lider av progressiv muskeldystrofi. Om noen år er det lite sannsynlig at det finnes noen med min diagnose. Noen av oss har hatt samfunnsnyttige yrker, og noen av oss har ikke hatt det, men har likevel levd meningsfylte liv.

Ny viten peker på at det er grunn til å tro at fostre har utviklet smertesans og opplever smerte i hvert fall fra 12. svangerskapsuke. Det betyr at vår sivilisasjon har påført millioner av fostre smertefulle inngrep uten at det diskuteres offentlig. Derimot finner man detaljerte diskusjoner om mulig smerteopplevelse hos fisk, reker, krabbe og hummer.

Et nytt menneskesyn

Et nytt menneskesyn synes å være under utvikling mot et samfunn uten misdannelser og genetiske sykdommer, hvor annerledeshet ikke tolereres. Vi er i ferd med å utvikle et samfunn hvor menneskeliv blir forkastet hvis det ikke holder mål, et samfunn hvor eugenikken er blitt privatisert.

Debatten om utvidelsen av selvbestemt abort fra 12 til 18 uker dreier seg ikke om en tilpasning til en praksis vi allerede har, og det dreier seg ikke bare om kvinnens rettigheter. Det dreier seg om hva slags samfunn vi skal ha i fremtiden, et samfunn med plass for sykdom og lidelse. Det handler om et nytt menneskesyn, ja, om en kultur som er i ferd med å trå feil.