Oljefondet stemte mot strengere Russland-kontroll

Oljefondet er en mektig eier i mange vestlige selskaper som produserer deler som brukes i russiske våpen. Likevel stemte oljefondet mot strengere kontroll i et av de viktigste selskapene.

Det var store tall på skjermen da Nicolai Tangen, sjef for oljefondet, informerte om resultatene under Arendalsuka i fjor. (Arkivfoto.) Foto: Tomm W. Christiansen

Gjennom Statens pensjonsfond utland – i dagligtale ofte kalt «oljefondet» – er den norske stat eier av i snitt 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. Oljefondet eier aksjer som var verdt 15,8 billioner kroner ved siste årsskifte.

Oljefondets eierandel i et firma er vanligvis ikke høyere enn 5 prosent. Men det er nok til at de ofte er største andelseier.

Kvekernes benkeforslag

Et av selskapene oljefondet har investert i, er Texas Instruments (TI). Aftenposten har påvist at mer enn 1400 deler fra vestlige selskaper som oljefondet har eierskap i, er funnet i våpen Russland har brukt i Ukraina. Elektronikk-kjempen TI har produsert en fjerdedel av disse.

Oljefondet eier litt over 1 prosent av aksjene i selskapet. De var verdt 16,6 milliarder kroner ved nyttår.

På forrige generalforsamling i TI kom det et benkeforslag om strengere kontrolltiltak mot at selskapets produkter blir misbrukt av Russland.

Benkeforslaget kom fra Friends Fiduciary Corporation. Det er et amerikansk investeringsselskap som eies av kvekerne. I forslaget het det blant annet:

«Misbruket av TIs produkter under Russlands pågående krig mot Ukraina kan føre til økt menneskerettighets- og finansielt materiell risiko ved mulig eksponering av sanksjonerte parter i selskapets verdikjede (...) samt omdømmeskade forbundet med nærhet til utførelsen av russiske krigsforbrytelser. Tl henger etter bransjekolleger i tiltak for å dempe disse risikoene.»

23 prosent av aksjonærene stemte for forslaget.

– Veldig feil for oljefondet å være den siste som reagerer

Oljefondet er opptatt av ansvarlig forvaltning av eierskapet sitt og etiske hensyn. Det er opptatt av å bruke stemmegivning og dialog for å påvirke selskapene de har eierskap i.

Men det viser seg at de stemte mot benkeforslaget hos TI.

– Når andre investorer begynner å bevege på seg, slik som i dette tilfellet, blir det veldig feil for oljefondet å være den siste investoren som reager, mener Erlend Bollman Bjørtvedt. Han er daglig leder i Corisk. Selskapet har analysert brudd på vestlige sanksjoner mot Russland i mer enn to år.

Hvorfor stemte oljefondet mot dette forslaget?

«Vi vurderer om forslagene gjelder et vesentlig tema for selskapene, om de er detaljstyrende og om det er andre relevante selskaps- eller markedsspesifikke forhold som er relevante for vurderingen», skriver oljefondets kommunikasjonssjef Line Aaltvedt i en e-post.

«Selv om vi stemte nei på forslaget du nevner, stemte vi for et lignende forslag i Caterpillar», skriver Aaltvedt.

Oljefondet forventer at selskapene følger sanksjonsrelene og forholder seg aktivt til risikoen for sanksjonsbrudd, påpeker hun:

«Vi har klare forventninger om at selskapene utviser økt aktsomhet i krig- og konfliktsituasjoner, og vi har dialog med selskapene om dette», skriver Aaltvedt.

Etikkrådet: – Selskapene selv har ansvaret

Oljefondet har et etikkråd. Det kan foreslå at et selskap utelukkes fra å bli eid av fondet. Rådet baserer seg på retningslinjer satt av Finansdepartementet. (Se faktaboks.) Oljefondet kan for eksempel utelukke selskaper som produserer tobakk eller kull.

I dag står det ingenting om sanksjoner mot Russland i retningslinjene. De må endres hvis etikkrådet skal anbefale utelukkelse på grunn av dette.

Aftenposten har spurt om det er planer om å endre dem.

«Når det gjelder enkeltselskaper i fondets portefølje utenfor Russland, forventes det at disse følger relevante lover og regler, inkludert sanksjoner. Det er selskapene selv og lokale myndigheter som har ansvar for etterlevelse av disse.» Det skriver statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet i en e-post.

Må ta dette på alvor

Aage Borchgrevink er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité, som er Corisks oppdragsgiver. Han syns funnene bør tas på alvor av oljefondet.

– Russlands-sanksjonene handler om menneskerettigheter og sikkerhet for Europa og Norge, nå og i fremtiden. Funnene til Corisk og Aftenposten viser at oljefondet bør ha langt høyere fokus på sanksjoner enn det de har hatt til nå, uttaler Borchgrevink.

Er produsentene av sanksjonerte varer som ender i Russland, rettslig ansvarlig for sanksjonsbruddene? Det kan ikke Aftenposten fastslå.