Oljefondet og DNB knyttes til okkuperte områder: - Dypt bekymringsfullt

Stadig flere europeiske finansinstitusjoner har gitt lån og garantier eller investert i selskap knyttet til Israels ulovlige bosetninger på Vestbredden. Blant dem er oljefondet og DNB.

Israel har siden 1967 etablert 147 bosetninger på den okkuperte Vestbredden, som denne, Efrat. FNs sikkerhetsråd har slått fast at bosetningene er ulovlige og i strid med folkeretten. Foto: AP / NTB

822 europeiske banker og finansinstitusjoner har aksjer eller har bidratt med lån og garantier for over 4300 milliarder kroner i 58 selskap som er knyttet til israelske bosetninger, går det frem av en fersk rapport.

Rapporten er utarbeidet av Don’t Buy into Occupation, et nettverk av 25 organisasjoner, blant dem LO, Fagforbundet, Handel og Kontor og Norsk Folkehjelp.

13 av finansinstitusjonene er norske, og oljefondet troner øverst på listen med aksjer og obligasjoner verdt 220 milliarder kroner.

DNB er å finne blant de 50 største långiverne og har bidratt med nærmere 10 milliarder kroner i lån og tegningsgarantier til selskap med virksomhet på den okkuperte Vestbredden.

Mange av selskapene er å finne på FNs svarteliste over drøyt 200 selskap som tjener penger på virksomhet i bosetningene.

– Dypt bekymringsfullt

– Det er dypt bekymringsfullt at oljefondet har investert tungt i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter, heter det i en uttalelse fra LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp er enig.

– Det er på tide at oljefondet viser mer lederskap her. Det er ingen grunn til at de fortsatt skal ha investeringer i selskaper som pensjonsfond verden over har solgt seg ut av på grunn av risikoen for medvirkning til folkerettsbrudd, sier han.

Den 22 år gamle bosetteren Elisha Yered ble pågrepet av israelsk politi i august, mistenkt for medvirkning til drap på en palestinsk mann og en rekke andre angrep på den okkuperte Vestbredden. Han ble løslatt kort tid etter, men saken er ifølge politiet fortsatt under etterforskning. Yered er nå talsmann for den ytterliggående bosettergruppen Hilltop Youth. Foto: AP / NTB

Etikkrådet

Etikkrådet er oppnevnt av Finansdepartementet og gir anbefalinger til oljefondet om hvilke selskap det ikke bør investeres i.

– Etikkrådet er kjent med denne oversikten og har gjort omfattende rede for sitt arbeid på dette området i brev til Finansdepartementet, opplyser fagsjef Aslak Skancke til NTB.

I brevet, som NTB har fått tilgang til, understreker Etikkrådet at de anser de israelske bosetningene for å være ulovlige, og at oljefondet på anbefaling fra dem siden 2009 har trukket seg ut av ni selskap som følge av dette.

Israel har okkupert Vestbredden siden 1967 og har etablert 147 bosetninger der. Til tross for at bosetningene er etablert i strid med folkeretten, investerer stadig flere europeiske banker og finansinstitusjoner i selskap som har virksomhet knyttet til dem, viser ny rapport. Foto: AP / NTB

I år har Etikkrådet anbefalt at ytterligere ett selskap utestenges, og de opplyser at det kan bli snakk om flere.

Ikke grunn god nok

Folkerettsbrudd er i seg selv ikke grunn god nok til å kaste selskap ut av fondets portefølje, mener Etikkrådet, som viser til retningslinjer gitt av Finansdepartementet.

– Etikkrådet oppfatter det ikke slik at retningslinjene er ment å føre til utelukkelse av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd, hverken på Vestbredden eller i andre konfliktområder, heter det i brevet datert 30. august.

Solgte seg ut

Storebrand solgte seg tidligere i år ut av det spanske selskapet CAF, som leverer trikker som knytter ulovlige bosetninger til Israel.

Familiemedlemmer sørger over den 23 år gamle palestineren Rasheed Mahmoud Sadah, som ble drept av israelske bosettere utenfor Nablus på den okkuperte Vestbredden i august. Foto: AP / NTB

Storebrand solgte seg også ut av IBM med henvisning til at de leverer datasystemer som Israel benytter i overvåking av palestinere på Vestbredden.

KLP solgte seg ut av Caterpillar fordi de selger store bulldosere som den israelske hæren benytter til å rasere palestinske hjem på Vestbredden.

Skal gå grundig gjennom

– Vi har mottatt rapporten og kommer til å gå grundig gjennom den og se hvordan disse funnene påvirker oss, sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til NTB.

Årsaken er ifølge ham at DNB bestred noe av tallgrunnlaget i fjorårets rapport fra Don’t Buy into Occupation.

– Bestrider DNB at det er gitt lån og garantier til selskapene som er omtalt i rapporten?

– Det er akkurat dette vi må gå nærmere inn på, sier Korsberg Dalsbø til NTB.

Israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden beskyttes av israelske soldater, som her i Hebron. Foto: AP / NTB

Ulovlige

FNs sikkerhetsråd slo i 2016 fast at de israelske bosetningene på den okkuperte Vestbredden er etablert i strid med folkeretten og ulovlige.

Israel har siden 1967 etablert 147 slike bosetninger på Vestbredden, samt ytterligere tolv i og rundt okkuperte Øst-Jerusalem. Disse huser rundt 700.000 bosettere.

Voldelige israelske bosettere har det siste året angrepet en rekke palestinske landsbyer på Vestbredden og satt fyr på hus og biler. I et slikt angrep mot al-Bireh i begynnelsen av november gikk 18 biler opp i flammer. Foto: AP / NTB

I tillegg er det etablert over 220 såkalte utposter, som ofte er forløpere til bosetninger.

Voldelige bosettere har angrepet flere palestinske landsbyer, ødelagt olivenlunder og satt fyr på hus og biler.

Statsminister Benjamin Netanyahus ytterliggående høyreregjering har som uttalt mål å utvide bosetningene, og flere av partiene tar til orde for å annektere Vestbredden og innlemme området i Israel.

Nærmere 800 palestinere er drept av israelske soldater og bosettere på Vestbredden det siste året, blant dem minst 171 barn, ifølge FN.