Oljefondet investerer milliarder i selskaper på «svarteliste»

Oljefondet har investert i nesten 9000 selskaper over hele verden. 

65 av dem er israelske. Sju av disse er på FNs liste over selskaper de mener bidrar til praksis i strid med folkeretten.

FN har i nyere tid advart om enda flere selskap som de mener Oljefondet bør holde seg unna. 

Det får flere til å reagere. 

5,4 milliarder i «svartelistede» selskaper

I juni 2023 publiserte FNs høykommissær for menneskerettigheter en oppdatert rapport med oversikt over selskaper som de mener bidrar til å opprettholde israelske bosetninger i strid med folkeretten.

Listen består av 79 ulike selskaper. 73 israelske og seks internasjonale.

TV 2 har vært i kontakt med FN, som bekrefter at listen fra 2023 er den gjeldende listen de har.

Ved utgangen av 2024 sto Oljefondet oppført med i underkant av 5,4 milliarder kroner i de sju selskapene. 

Fem av sju selskaper er banker. Flere av dem er blant de største bankene i Israel. 

De er inkludert i FNs rapport fordi de tilbyr finansielle tjenester som bidrar til å utvikle, vedlikeholde og ekspandere israelske bosetningsprosjekter i Vestbredden og Øst-Jerusalem – bosetninger som FN og internasjonal lov anser som ulovlige under Genève‑konvensjonene.

De to siste selskapene, matvarekjeden Rami Levy og detaljhandelskjeden Shufersal, anses av FNsom kommersielle aktører som støtter bosettingsøkonomien og dermed indirekte bidrar til opprettholdelsen og legitimering av bosetninger.

Advarsel om flere selskaper

Det finnes også eksempler på selskaper som Oljefondet fortsatt har store investeringer i og som FN og menneskerettighetsrådet peker på som problematiske, men som ikke står på listen fra 2023.

FNs Høykommisær for menneskerettigheter sendte 20. juni 2024 ut en advarsel. 

Der krevde de at investorer må trekke seg ut av selskaper som bidrar til folkemordet, og nevner Oljefondet eksplisitt.

I advarselen nevnes seks selskaper som Oljefondet er tungt investert i.

Det dreier seg om våpenprodusentene Caterpillar, Oshkosh, Rheinmetall, Rolls-Royce, RTX (tidligere Raytheon Technologies) og ThyssenKrupp.

KLP trakk seg ut

Det private fondsselskapet KLP sier til TV 2 at de har ekskludert tre av selskapene FN advarte mot av hensyn til sine egne etiske retningslinjer. 

– Vi valgte å ekskludere Oshkosh og TyssenKrupp for salg av våpen til militæret i Israel i juni. Vi ga en inngående begrunnelse for hvorfor vi mener det kan være brudd på våre retningslinjer, sier Kiran Aziz, leder for ansvarlige investeringer i KLP til TV 2.

REAGERER: Kiran Aziz, leder for ansvarlige investeringer i KLP, forklarer at de har unngått å investere i flere selskap som Oljefondet investerer i. Foto: Foto: Skjalg Bøhmer Vold / KLP

– I fjor ble vi kjent med informasjon fra FN om at flere selskaper leverer våpen eller utstyr til det israelske militæret IDF, og disse våpnene brukes i krigen i Gaza. Det ble basert på den rapporten som kom. For oss er det naturlig at vi i dag tar kontakt med selskapene, for å skjønne fakta, hva de gjør, hvilke tanker de har og den fremtidige risikoen.

Aziz forteller at de ber selskapene skal gjøre en selvstendig aktsomhetsvurdering for å unngå brudd på grunnleggende menneskerettigheter, og dersom de ikke klarer det, ekskluderer de dem.

– Når vi har valgt å ekskludere både Oshkosh og Tyssenkrupp, så er det fordi selskapene ikke har kunnet dokumentere nødvendige aktsomhetsvurderinger knyttet til potensiell medvirkning. 

– I de tilfellene har vi også vurdert at selskapene har et langvarig samarbeid med IDF, og at de har disse våpenleveransene selv etter at krigen i Gaza brøt ut. 

– Er det andre selskaper som bidrar til krigføring på Gaza som dere vurderer nå?

– I fjor ekskluderte vi oss fra Caterpillar, med samme begrunnelse. 

Bør høre på FN

Geir Ulfstein er professor i folkerett ved Universitetet i Oslo. Han reagerer på at Oljefondet har investert i selskaper FN advarer mot.

– Det er stor grunn til å legge vekt på det FN sier. Men så blir det også spørsmål om tolkningen av reglene.

IKKE RETT FRAM: Professor Ulfstein diskuterer Oljefondets investeringer i israelske selskaper. Foto: Det Juridiske Fakultet / UIO

Han mener at Oljefondets regelverk og retningslinjer for investeringer ikke er helt rett frem.

– Hvis du ser på de folkerettslige sidene, så er det to typer spørsmål som oppstår. Det ene er investeringer som har betydning for okkupasjonen på Vestbredden. Og det andre er dette med våpenleveranser som brukes på Gaza.

Han bruker selskapet Caterpillar som produserer bulldosere til Israel som eksempel. 

– Bulldoserne kan brukes til gode og dårlige ting. De er unntatt fra restriksjonene fordi de ikke er spesielt kjøpt inn for å opprettholde den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden. 

– Men det kan klart diskuteres om det er riktig forståelse. Når det gjelder våpenleveranser, er det viktig å vite om de faktiske forholdene og hvilken type informasjon man har om de enkelte selskapene.

Ulfstein påpeker at den internasjonale domstolen i Haag sa at stater skal hindre handel og investeringer som støtter opp under okkupasjonen.

Men han stiller igjen spørsmål ved regelverket og retningslinjene.

– Hvilke type selskaper er det? Er det slik at banker og dagligvarekjeder faktisk støtter opp under okkupasjonen? Eller bare de som leverer våpen og produkter til selve okkupasjonen? 

Ingen garanti

Tirsdag viste både Oljefondet og Finansdepartementet Etikkrådet som organet som gjør vurderinger av hvilke selskaper det er innenfor regelverket å investere i. 

Fagsjef i Etikkrådets sekretariat Aslak Skancke sa til TV 2 at selskaper med tilknytning til Israel ikke uten videre vil lede til ekskludering i Oljefondets investeringer. 

– Vi har aldri gitt garanti. Vi har god, men ikke full oversikt, svarte Skancke.

På spørsmål om Ulfstein har tillit til Etikkrådet, svarer han slik: 

– I tillegg til de fem medlemmene i styret, så har de et sekretariat også. Jeg vet ikke hvor stort det sekretariatet er, men det er et spørsmål om det er godt nok organisert og om det er tilstrekkelig kontroll.