Oljefondet har investert i nok et selskap som tjener stort på Gaza-krigen

Gazakrigen har bidratt til å gjøre det israelske militærteknologiselskapet til en pengemaskin. Det kan ha blitt svært lønnsomt for Oljefondet.

Gaza-krigen har ført til en eksplosiv vekst i den israelske våpenindustrien. Det gjelder også for det israelske selskapet Next Vision Stabilized Systems.

«Siden krigens begynnelse har det vært en økning i bestillinger av selskapets kameraer og tilleggsprodukter fra selskapets israelske kunder».

Dette skriver selskapet i en av sine kvartalsrapporter, under tittelen «Virkningen av «Swords of Iron»-krigen på selskapets virksomhet».

«Swords of Iron» er navnet den israelske regjeringen bruker på krigføringen på Gazastripen.

Siden krigen på Gaza startet i oktober 2023 har militærteknologiselskapet Next Vision Stabilized Systems’ aksjeverdi økt med over 630 prosent.

Oljefondet har sikret seg en del av denne gevinsten.

Aftenposten skrev mandag om Oljefondets investering i Bet Shemesh Engines Holdings, et annet selskap som leverer varer og tjenester til det israelske forsvarsdepartementet.

Folkemord-anklager tiltar

Krigen på Gazastripen har ifølge Hamas-kontrollerte helsemyndigheter tatt over 60.000 liv. Sykehus, skoler og telt med flyktninger blir jevnlig angrepet. Daglig rapporteres det om dødsfall på grunn av sult.

Israels blokade av nødhjelp til Gaza har ført til minst 147 sultrelaterte dødsfall, ifølge det Hamas-kontrollerte helsedepartementet. 14 år gamle Mosab Al-Debs er blant de mange menneskene som er kritisk underernært. Foto: Dawoud Abu Alkas / Reuters / NTB

Stadig flere eksperter, også i Israel, mener at Israel begår folkemord. Israel avviser dette, og sier at de bedriver en legitim forsvarskrig for å bekjempe Hamas etter angrepene 7. oktober 2023.

Krigen gir store inntekter

Next Vision Stabilized Systems lager gyrostabiliserte kameraer som brukes i angreps- og overvåkingsdroner, flyvende bomber (selvmordsdroner), militære fly og annen militær- og våpenteknologi.

Videoer fra gyrostabiliserte kameraer på droner og fly blir ofte delt av det israelske militæret. De viser hvordan bygninger på Gazastripen blir bombet:

Selskapet lister selv opp noen av sine største kunder. Blant dem er det israelske forsvarsdepartementet, den israelske våpenprodusenten Elbit og den statseide fly- og våpenprodusenten Israel Aerospace Industries er blant disse.

Selskapet leverer blant annet kameraer til dronesystemet Thor fra Elbit.

Soldater forteller at de dreper sivile med droner

Mye av Israels krigføring på Gazastripen foregår fra luften. Kampfly brukes til å slippe større bomber, mens droner i ulike størrelser kan brukes til å identifisere mål, avfyre missiler eller slippe granater.

Det israelske nyhetsmagasinet +972 har snakket med israelske soldater som forteller at de systematisk bruker mindre droner til å slippe granater for å drepe ubevæpnede sivile, blant annet barn. I de offisielle militærrapportene blir alle ofrene omtalt som «terrorister».

Thor-dronene kan brukes til å slippe granater. De kan også utstyres med våpen som kan følge og løsne skudd mot mål på bakken.

Ifølge undersøkelser utført av den Genève-baserte organisasjonen Euro-Med Human Rights Monitor har slike droner tatt mange sivile liv. Organisasjonen nevner Thor-droner som en av dronetypene som brukes til dette formålet.

Det israelske forsvaret avviser overfor +972 at de angriper sivile med vilje.

Dette bildet viser utskytning av den selvmordsdronen Hero 30 fra den israelske våpenprodusenten Uvision. Dronen inneholder en sprengladning på 500 gram og er beregnet for bruk mot mennesker og lette kjøretøy, ifølge produsenten. Den er utstyrt med et kamera fra israelske Next Vision Stabilized Systems, selskapet Oljefondet kjøpte seg inn i 2023. Foto: Uvision

Doblet salget etter Gazakrigens utbrudd

Selskapets salgstall doblet seg den første måneden etter 7. oktober 2023, ifølge det israelske teknologinettstedet CTech.

– Krig hjelper oss å selge flere kameraer. Det er uheldig, men det er sant, sa Next Vision Stabilized Systems grunnlegger Chen Golan i et intervju i desember 2023.

Oljefondets egne data viser at fondet kjøpte seg inn i Next Vision Stabilized Systems i 2023.

Investeringen ble også omtalt av Frifagbevegelse i tidligere i sommer.

Norge har fortsatt å være investert i det israelske militærteknologiselskapet gjennom Gazakrigen, til tross for at regjeringen allerede i 2023 slo fast at Israels krigføring på Gazastripen var i strid med folkeretten.

• Ved utgangen av 2023 eide fondet 2,83 prosent av aksjene, som da var verdsatt til 189 millioner kroner.
• I løpet av 2024 solgte fondet seg ned til en eierandel på 1,2 prosent, men selskapets kraftige verdiøkning gjorde at denne porteføljen fortsatt var verdt 183 millioner kroner ved utgangen av året.

Fra oktober 2023 til 30. juli i år har selskapets aksjeverdi eksplodert, viser tall fra Tel Aviv-børsen.

Dersom Oljefondet ved inngangen til august hadde samme beholdning som ved utgangen av 2024, vil aksjeposten nå være verdt over 360 millioner kroner – mer enn en dobling på litt over et halvt år.

Oljefondet tause

Regelverket slår fast at Oljefondet skal vurdere å utelukke selskaper dersom det er en «uakseptabel risiko» for at selskapet medvirker til til alvorlige brudd på menneskerettighetene eller alvorlige krenkelser av menneskers rettigheter i krig og konflikt.

Da Aftenposten i forrige uke spurte Oljefondets ledelse om investeringen i Next Vision Stabilized Systems, ønsket ikke fondet å svare.

Fondet ville heller ikke dele oversikter som viser hvilke datoer i 2023 og 2024 de kjøpte og solgte aksjer i selskapet.

Det er derfor ikke mulig å beregne den nøyaktig hvor mye fondet har tjent.

Årsaken er at fondet ikke kommenterer enkeltselskaper.

Tirsdag sa likevel Oljefond-sjef Nicolai Tangen at et annet selskap, Bet Shemesh Engines Holdings, ikke står på fondets eksklusjonsliste.

Det på tross av at selskapet vedlikeholder israelske kampfly brukt mot Gaza.

Tirsdag svarer Aaltvedt at heller ikke Next Vision Stabilized Systems står på denne listen.

Varsler gjennomgang

Oljefondet har et eget uavhengig etikkråd som skal vurdere om selskaper bør utestenges. Det skal hindre at fondet har investeringer som medvirker til folkerettsbrudd.

Rådet kommer med tilrådninger om hvorvidt fondet bør selge seg ut av enkeltselskaper. Dersom Norges Bank aksepterer tilrådingen, settes selskapet på en eksklusjonsliste.

Da anses selskapets status som børssensitiv informasjon, helt frem til fondet har solgt seg ned, og tilrådingen fra rådet blir offentlig.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har varslet en gjennomgang av Oljefondets investeringer i Israel.