6 hours ago
2
Får ikke tak i hormonplaster:
I to år har det vært mangel på hormonplaster. Dermed tyr mange kvinner heller til piller – som kan ha økt risiko for blodpropp.
Publisert 08.08.2025 22:41 Sist oppdatert nå
For andre år på rad er det mangel på hormonplaster, som skal lindre overgangsplager hos kvinner.
Leveringssituasjonen har vært utfordrende siden høsten 2023, bekrefter Direktoratet for medisinske produkter (Dmp). Forklaringen kan være at Norge er et lite land for leverandørene, opplyser direktoratet overfor TV 2.
For å hjelpe på situasjonen, har de også tillat at det selges med utenlandsk innpakning i Norge, men selv ikke det er nok for å dekke behovet.
Overlege ved Haukeland universitetssjukehus, Jone Trovik, forstår frustrasjonen hos kvinner i overgangsalderen som ikke får plasteret de har fått tilskrevet på resept.
– To år er lenge, sier Trovik, som også er spesialist i kvinnesykdommer og professor ved Universitetet i Bergen.
Kjører rundt på jakt
– Det er vanskelig å få tak i. Vi får ikke hormonplaster til å levere ut, så pasienter kjører rundt til ulike apotek i jakten på hormonplaster.
Fordi preparatene ikke kan sendes, men må hentes ut på apoteket, hender det at kvinner må kjøre til en annen landsdel, om de klarer å spore opp en pakning.
På ti år har salget av hormonpreparater økt betydelig. Tall fra Folkehelseinstituttet viser en økning på 48,9 prosent for antall kvinner som bruker kombinasjonspreparater med østrogen og progesteron, fra 44.133 kvinner i 2015 til 65.693 i fjor.
De siste fire årene har salget av hormonpreparater økt med 44,3 prosent;
Trovik forklarer den kraftige bruken av hormonpreparater med økt fokus i media og mer bevissthet og snakk om overgangsalder og klimakterieplager.
Alvorlige plager
Hvert år havner rundt 27.500 kvinner i overgangsalderen. Rundt 8250 av disse får betydelige helseplager som reduserer livskvalitet og arbeidskapasitet, ifølge forskere ved Universitet i Bergen.
– En tredel får veldig alvorlige plager i overgangsalderen der de våkner gjennomsvett og må skifte sengetøy. Når de sover dårlig, får de dårlig livskvalitet på dagtid og økt risiko for depresjon, sier Trovik.
Hun anslår at halvparten av norske kvinner kan ha nytte av behandling.
– Synes du at symptomer på overgangsalder er plagsomt for deg og går ut over din livskvalitet, da skal du få behandling, mener hun.
Forsker Sigrid Mæland ved UiB skriver i Forskning.no at kvinner må få god behandling i helsetjenesten og arbeidslivet for overgangsalderen som er «normal, naturlig og nødvendig».
Hun sier depresjon, muskel- og leddsmerter, søvnproblemer, hodepine, trøtthet, nedsatt lungekapasitet og ekstreme hetetokter bidrar til kvinners sykefravær og uførepensjon i betydelig grad og kan fase kvinner i 50-årene ut av arbeidslivet.
– Tryggere med plaster
Mangelen på plaster gjør at noen velger andre, mindre gunstige, medikamenter, som tabletter, forklarer Trovik.
– Tabletter virker gjennom tarmene, og da blir hormonene fordøyd i leveren. Medisin vil blant annet påvirke blodlevringsfaktorer, triglyserider og fettstoffer i blodet. Dette skjer i mindre grad med plasterhormonpreparat som derfor kan være gunstigere, sier hun.
Overlegen understreker at risiko for blodpropp i utgangspunktet er lav.
– Plaster er litt, men ikke veldig mye, tryggere med hensyn til hjerte- og karkomplikasjoner, sier Trovik, og får støtte av overlege Ingrid Aas ved Direktoratet for medisinske produkter.
– Bruk av plaster, spray og gel gir ingen økt risiko for blodpropp, sier Aas.
– For kvinner som ikke har kjent risiko for blodpropp, er det også trygt å bruke tabletter. Blodpropp er en kjent, men sjelden bivirkning av alle hormontabletter.
Hun sier legen må vurdere om det er økt risiko for blodpropp og sammen med kvinnen vurdere hvilket preparat som er best.
– Tabletter er forbundet med 1,3 til 3 ganger økt relativ risiko for utvikling av blodpropp sammenlignet med dem som ikke bruker noen preparater.
Hun understreker at risikoen for bivirkninger hos friske kvinner uansett er lav.
– Jeg er ikke urolig for mangelen på plaster når vi har tabletter som kan lindre symptomer, men det er dumt når pasienter som er fornøyde med plaster, må skifte, avslutter Trovik.
English (US) ·