Økonomien går som en kule. Men noen steder er forholdene som i et U-land, sier professor

USAs økonomi går som en kule. Men i deler av gigantlandet er forholdene som i et u-land, sier norsk professor.

Elon Musk er glansbildet av det nyskapende USA. Han driver valgkamp for Donald Trump. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Det er lett å skryte av amerikansk økonomi: Verdens største og mest nyskapende selskaper. Elon Musk, Apple, Google og kunstig intelligens ...

Løpende økonomiske data sier at det går bra i USA i valgåret 2024. Og meningsmålinger viser at økonomien er den viktigste saken for amerikanske velgere.

Samtidig er det mulig å fortelle en annen historie: Inntektsfordelingen er blant verdens skjeveste. Mange lever i fattigdom. Forventet levealder har sunket.

En fersk meningsmåling viser at amerikanere flest ikke føler at tidene er blitt bedre.

Her ligger en mulighet for Donald Trump.

– Vi er en nasjon i forfall, siteres han stadig.

Professor Kalle Moene, Universitetet i Oslo Foto: Morten Uglum

Men de overordnede tallene gir ham ikke rett:

– Den årlige veksten i økonomien ligger rundt 3 prosent, og ledigheten er veldig lav. Innvandringen har vært høy og gitt god tilgang på arbeidskraft. I tillegg har veksten i produktiviteten vært god, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i meglerhuset DNB Markets.

Så er det forholdene på bakken, fortalt av professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo.

– Jeg pleier å kalle USA for Belindia. Det er en blanding av Belgia og India. I deler av USA er leveforholdene nesten som i utviklingsland, sier han.

Kaken vokser

Tenketanken The Brookings Institution har stilt spørsmålet: Hvilke land har klart seg best gjennom pandemien og årene etterpå?

De har et klart svar: USA.

Målt ved den økonomiske veksten, og privat forbruk og investeringer, gjør USA det svært bra i forhold til sine konkurrenter. Yrkesdeltagelsen har kommet opp på omtrent samme nivå som i eurolandene.

OECDs statistikk og prognoser forteller det samme. Fra 2017 til 2025 kan bruttonasjonalproduktet i USA vokse med over 20 prosent – over dobbelt så mye som i eurolandene og Storbritannia.

Målt ved bruttonasjonalprodukt pr. innbygger, korrigert for prisforskjeller mellom land, er USA rikere enn Sverige, Danmark og Tyskland.

– Slike gjennomsnitt forteller ikke noe om det økonomiske sikkerhetsnettet og tilgangen til helsetjenester og utdanning. Men det forteller at USA er svært rik, samtidig som de styrende er gjerrige overfor de fattige, sier Moene.

Staten delte ut penger

I pandemien brukte USA suverent mest penger på direkte støtte og skattelettelser til folk.

Det internasjonale pengefondet (IMF) anslo høsten 2021 amerikanske myndigheters direkte pandemistøtte til 25 prosent av samlet verdiskaping. Det sammenlignbare tallet for Norge er noe over 7 prosent, ifølge IMF.

I og rundt San Francisco ligger verdens ledende tech-selskaper. Men medaljen har sin bakside. Foto: Tomm W. Christiansen

I USA ble mye av covid-støtten gitt i form av kontanter til familiene. Støtten har gjort at privat forbruk vært den viktigste motoren i økonomien helt frem til nå.

OECD anslår at privat forbruk i USA i år vil være 13 prosent høyere enn i 2019, som var det siste året før pandemien. Tyskland har stått stille de samme årene, i Norge har det økt med 5 prosent.

– Privat forbruk driver i veksten i USA. Det er skapt mange nye jobber og lønnsveksten har vært god, sier Magnussen i DNB.

Alt er sant

Men så er det hva folk opplever på bakken.

– Økonomisk sett er USA oppdelt og svært mangfoldig. Du kan finne noe av alt. Uansett hva du sier om USA, så er det sant. Rike og fattige kan leve hvert sitt liv uten å se hverandre, sier Kalle Moene, som selv har bodd tre år i USA.

Blant verdens rike land har USA den skjeveste inntektsfordelingen. Gjennomsnittstallene ser imponerende ut, men spredningen er svært stor.

– Konsentrasjonene av rikdom i toppen i USA er ifølge noen analyser som i Norge, selv om de rikeste i USA selvfølgelig er mye rikere. Den store forskjellen er lenger nede i fordelingen. Norge har ikke den store fattigdommen som USA har, sier Moene.

Kortere liv

Forventet levealder sier noe om folk lever gode liv.

Forventet levealder ved fødsel lå stabilt i USA i 2010–2019. I en sammenlignbar gruppe bestående av 11 vestlige land11 vestlige landAustralia, Canada, Japan og åtte europeiske land økte den med 1,2 år.

I 2019 var forventet levealder ved fødsel nesten fire år lengre i gruppen av land, enn i USA. Så kom pandemien, og forventet levealder falt begge steder, men mest i USA.

I 2022 var avstanden økt til 4,7 år.

Fedme, pillebruk, liberale våpenlover, kriminalitet og farlig trafikk blir pekt på som årsaker.

Best og verst

Moene finner mye som er bra med USA.

– For å sette det på spissen: Landet har de beste universitetene, de beste ingeniørene, de beste kunstnerne, de beste musikerne, de beste forfatterne og de beste forskerne. Samtidig har USA de dårligste politikerne.

Landet mangler et økonomisk sikkerhetsnett som mange land i Europa har. Det forsterker fattigdommen.

– I Europa bidrar et felles utdanningssystem for nesten alle til en felles oppfatning av hvordan ting henger sammen. USA mangler dette. Skolene og utdanningen er delt i noe av det beste og noe av det verste. Det gir et polarisert samfunn med store økonomiske konsekvenser for den enkelte.