Oda Oline Omdal reiser spørsmål om hvorvidt alle «hjertesaker» trenger et parti

Ved stortingsvalget i år får de da automatisk stille lister i samtlige 19 valgdistrikter. Etablerte partier derimot må samle ca. 40 000 signaturer (altså 1% av antall stemmeberettigede), hvis de ikke fikk minst 5000 stemmer ved siste stortingsvalg, og de får da kun stille til valg i det/de valgdistriktene der de kommer i mål med underskriftsinnsamlingen. Rettferdig ordning fra de «demokratisk innstilte kartellpartiene» sin side?

NKP er det eneste av disse partiene som har eksistert i mer enn 100 år og har vært i regjering. Men for å si det med omskrivning av Ludvig fra Flåklypa: «Demmokrati er falli det».

Ludvig ville utvilsomt ha påpekt noe viktig, og underliggende: «Det skumleste med demmokrati er faren for oppsisjon». Makthavere i et autoritært system liker ikke den slags. Det er jo så mye triveligere når kartellpartiene Ap og Høyre, med alle sine rævdiltere på tinget, og bakket opp av en samlet Nato-propagandapresse kan sende mange milliarder til kriger i Midt-Østen og Ukraina, samt la befolkningen i Norge betale blodpriser for mat og strøm og den slags, så budsjettene går i hop, altså...

La rentene stige i takt med inflasjonen som blodtørsten medfører, og la pensjonistene fryse i gamle hus og med avkortede matbudsjetter. Og hold for all del eventuell opposisjon vekk fra Stortinget! De er jo så frekke at de er tilbøyelige til å motsi oss. Demokrati er flott på papiret, men ikke noe som bør overdrives i praksis.

Åpen