Regjeringen spår et voldsomt oppsving i boligbyggingen de neste par årene. Problemet er at de som skal bygge, ikke deler optimismen.
Publisert: 08.11.2024 10:56
Kortversjonen
- Regjeringen spår en voldsom økning i boligbyggingen de neste årene, men byggesbransjen er skeptisk.
- OBOS-sjef Daniel K. Siraj lover å doble igangsatte boliger neste år, men er bekyrmret for bransjens samlede evne til vekst.
- Boligprodusentene og NHO Byggenæringen lobber for å styrke Husbanken, og mener regjeringens kutt i utlånsrammer er uforståelig.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Obos-sjefen, Daniel K. Siraj, står midt på boligselskapets store satsingsområde på Ulven i Oslo. Han lover at Obos skal doble antallet igangsatte boliger i 2025, fra 1100 i år.
Siraj har likevel svært vanskelig for å tro på regjeringens spådom om at investeringene i norske boliger vil være 47 milliarder kroner høyere i 2026 enn hva anslaget er for i år (se figur.
– Jeg har problemer med å se at oppsvinget blir så voldsomt, basert på det vi vet om prosjektmarkedet. Det er veldig få prosjekter som er ute for salg. Vi tror mer på Statistisk sentralbyrås (SSB) tall og Norges Banks tall enn vi tror på regjeringens tall, sier Siraj.
– Men vi frykter at selv SSB og Norges Bank er for optimistiske i synet på boligmarkedet generelt.
Et boligmarked på bunn
Tall fra Boligprodusentenes Forening for september viste at det ikke har vært lavere aktivitet i boligmarkedet siden annen verdenskrig. De siste 12 månedene ble det igangsatt 14.036 boliger. Ekspertene på dette området mener at behovet er ca. 30.000 boliger årlig.
Etter flere år med kraftig fall tror regjeringen nå likevel på den rene byggeboomen i 2025 og 2026. Det går frem av statsbudsjettet som ble lagt frem i starten av oktober.
Dette er imidlertid regjeringen alene om. Både SSB, Norges Bank og NHO spår en mye lavere veksttakt de to første årene.
Det er en forskjell på hele 33 milliarder kroner mellom regjeringens anslag for de samlede boliginvesteringene i 2025–2026 og snittet av tilsvarende tall fra SSB, Norges Bank og NHO.
– Har raskt tatt seg opp
Aftenposten har spurt finansminister Trygve Slagsvold Vedum om hvorfor han er så mye mer optimistisk enn de andre.
Svaret fra Vedums kommunikasjonsavdeling: Det «er ikke uvanlig at Finansdepartmentet, Norges Bank og SSB tidvis har noe ulik vurdering».
– Historiske erfaringer viser at boliginvesteringene raskt har tatt seg opp igjen etter perioder med sterk nedgang. Anslagene i budsjettet innebærer en lignende utvikling, heter det fra departementet.
Boligprodusentenes Forening er skeptiske.
– De fleste av mine medlemmer vet nå hva de skal bygge i 2025 og 2026. Vi tror derfor at regjeringen er for optimistisk, sier administrerende direktør Lars Jacob Hiim.
– Det som bekymrer oss, er at regjeringen har bommet flere ganger på sine anslag. De legger et statsbudsjett på grunnlag av noe som ikke har vist seg å stemme. Det er alvorlig.
Lobber for Husbanken-løft
Både de og NHO Byggenæringen lobber nå hardt for å få regjeringen til å øke rammene til Husbanken før statsbudsjettet for 2025 skal vedtas i desember.
I forslaget til statsbudsjett gikk regjeringen ned 3 milliarder kroner til 29 milliarder kroner sammenlignet med Husbankens rammer etter forhandlingene med SV om revidert nasjonalbudsjett i vår.
– Vi må bygge dobbelt så mange boliger som i dag – hvert år fremover – for å dekke boligbehovet. Det er uforståelig at regjeringen kutter i utlånsrammene når de heller burde økes, fremholder adm. direktør Nina Solli i NHO Byggenæringen.
– Dette er lån som skal betales tilbake, og Husbanken har knapt tap på sine utlån. Dette koster lite, men har veldig stor effekt. Å øke utlånsrammene med 10 milliarder vil bidra til at det blir bygd 3000–4000 nye boliger.
Lover å ta mer risiko
På Ulven i Oslo blir Siraj med på en utendørs inspeksjon av en flunkende ny boligblokk. Han forteller at styret i Obos har gitt ham beskjed om ta mer risiko.
– Styret har sagt at vi har lov å ta litt risiko på boligmarkedet fordi det er dette vi i Obos er til for, sier Siraj.
– Hvis vi ikke kommer i gang med bygging på sentrale prosjekter, så klarer vi heller ikke å ha penger nok om et par år til å betale lønn og rente. Men jeg er mer bekymret for bransjen enn jeg er bekymret for Obos.
Selv om «alle» tror på et visst oppsving i byggingen av nye boliger de neste årene, er Siraj usikker på om oppsvinget blir stort nok. Han tror derfor på fortsatt prispress i de store byene.
– Vi stiller oss spørsmålet om boligmarkedet faktisk skal tilbake til gamle høyder? Rentenivået har nå stabilisert seg på et generelt vesentlig høyere nivå enn tidligere. Det kommer til å trekke ned etterspørselen til nye boliger en god stund lenger enn det man har trodd.