Nye tall viser sjokkøkning i norske utslipp. Syv års klimakutt blåst bort.

Nordmenns klimautslipp har eksplodert. Det kommer frem i rykende ferske tall som Aftenposten har fått tilgang til.

Nordmenns utslipp økte mer enn utslippene fra hele landbruket på ett år. Skremmende, mener miljøverner. Foto: Tomm W. Christiansen / Aftenposten

For andre gang har utslippene nordmenn skaper gjennom forbruket sitt blitt målt.

På ett år økte norske utslipp med 7 prosent, ifølge tallene. Det tilsvarer en økning som større enn alle utslipp fra landbruk og i nærheten av alle utslippene fra veitrafikken.

Klimakutt måles også med utgangspunkt i år 1990. Hele kuttet i 2023 målt mot 1990, ble utradert av forbruksveksten.

Ny regnemåte

Se for deg at du setter deg til bords på en restaurant og bestiller biff fra Argentina. I et forbruksbasert klimaregnskap vil hele kjeden av utslipp føres på den norske utslippskvitteringen. Både metanutslipp fra kua og CO₂- utslippene fra transporten tilskrives Norge siden det er her produktet faktisk brukes.

Samme regel gjelder både for varehandel og byggenæringen, som begge importerer i stort monn. Ved å loggføre disse utslippene vises svart på hvitt hvordan forbruket til nordmenn direkte påvirker klimakrisen. I 2023 publiserte Miljødirektoratet for første gang et forbruksbasert utslippsregnskap. Da så man at de norske utslippene var mer enn 40 prosent høyere enn tallene vi faktisk offisielt rapporterer. Når dette tallet nå stiger, er det ganske enkelt fordi forbruket vårt har økt.

Dette er ikke så komplisert som det høres ut, men krever en rask forklaring. I klimasamarbeidet med andre land, rapporter vi utslippene vi produserer i Norge. Det er her begreper som kvotepliktig sektorkvotepliktig sektorKvotepliktig sektor er utslippskategoriene som er omfattet av EUs kvotesystem. På nasjonalt nivå inngår klimagassutslippene fra fastlandsindustrien, olje- og gassvirksomhet og luftfarten (innenfor EØS-området) i kvotepliktig sektor. Utslippskategoriene som ikke er omfattet av EUs kvotesystem, ofte kalt «ikke-kvotepliktig sektor» omfatter hovedsakelig veitrafikk, jordbruk, avfall og avløp, bygg og anlegg, samt deler av industri- olje og gass og energiforsyning. (Kilde: Miljødirektoratet), ParisavtalenParisavtalenParisavtalen er en kortfattet, internasjonal avtale som skal bidra til at verdens land begrenser klimaendringene. Hovedpunktet i avtalen er at det ikke skal bli mer enn to grader oppvarming, helst ikke mer enn halvannen. Det er punkter om at fordeling av kostnader for skader fra klimaendringer samt klimatilpasning. og klimakvoter har sin plass. Norges utslipp har gått ned de siste årene, ifølge de offisielle tallene.

De store utslippspostene i denne oversikten fordeler seg på olje- og gass, industri og alle former for transport:

Så hvis vi går tilbake til biffen du bestiller på restaurant, så vil utslippene i det offisielle regnskapet være lik null i Norge, men betydelig i Argentina.

Det forbruksbaserte regnskapet som nå vokser, går naturligvis to veier. Utslippene som norsk industri eller olje- og gassnæringen skaper her i Norge, trekkes fra hvis produktene eksporteres.

Så selv om vi i Norge flere steder gjør store klimakutt, så går klimautslippene til folk flest i taket.

Hver enkelt nordmanns forbruk står for utslipp på over 14 tonn CO₂ i året, ifølge tallene. Snittet i verden er på 4,7 tonn utslipp pr. menneske.

Det er store klimautslipp fra byggebransjen i Norge. Her fra en anleggsplass i Bispevika i Oslo, som har strukket seg for å velge materialer med lavt utslipp. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Få kommentarer

Tallene er en «foreløpig leveranse» til en rapport fra Miljødirektoratet om forbruksbaserte utslipp. Den er ennå ikke klar. Derfor vil hverken direktoratet eller fungerende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik kommentere tallene.

Sandvik sier at regjeringen vil kutte 5,6 millioner tonn ekstra CO₂ frem mot 2030.

Ifølge direktoratet er det noen usikkerhetet knyttet til tallene før rapporten er publisert.

Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender sier utviklingen er skremmende.

– Tallene viser at den norske klimapolitikken mer enn nulles ut av økt forbruk. Vi er glade for å ha data på dette, sier Riise, som nå peker mot politikerne.

Hun mener både flyreiser samt mat og drikke er to poster hvor det finnes gode muligheter for løsninger. Kjøtt skaper store utslipp, grønnsaker små. Riise mener man kan vri på avgiftene slik at det blir billigere å velge grønnsaker til middag. Det bør også være dyrere å fly hvis man flyr mange ganger i året fremfor én tur, sier Riise.

– Nå, med et bedre faktagrunnlag, må det være et politisk ansvar å komme med politikk som gjør at nordmenn tar valg i tråd med klimamålene, sier Riise.