2 hours ago
4
- Helsenorge har oppdatert rådene om sped- og småbarnssøvn.
- Mens rådene tidligere handlet mye om hvordan babyer helt ned i noen måneders alder kunne lære seg å sovne selv, er fokuset nå i større grad på de individuelle forskjellene som finnes i ulike familier.
- Det er ikke lenger råd om at man kan få gode søvnvaner om man tåler litt skriking.
- Rådene omkring amming om natten er også oppdatert.
- Endringen hylles blant annet av Ammehjelpen, som lenge har hatt en annen tilnærming til søvn.
Alle med barn har vært der en gang:
Babyen bruker ulidelig lang tid på å sovne, for så å våkne gjennom hele natten.
Nesten øverst i Google-søket dukker siden til Helsenorge om sped- og småbarnssøvn opp – informasjon fra norske helsemyndigheter til desperate og trøtte småbarnsforeldre.
Der sto det inntil nylig forklart hvordan du kunne lære babyer mellom tre og seks måneder å sovne selv med ulike metoder – blant annet ved å tåle litt gråt og protester.
Det er det slutt på nå.
«De fleste barn trenger litt hjelp og støtte for å sovne» står det i dag.
– Alle barn og familier har individuelle behov
Avdelingsdirektør for barne- og ungdomshelse Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet forklarer endringen slik:
– De gamle rådene la veldig vekt på at alle barn skulle lære å sove på egen hånd ved å kutte ut nattamming og redusere støtten. Nå tenker vi heller at alle barn og familier har individuelle behov. Det er normalt for spedbarn å våkne på natten, og vi vil støtte foreldrene i de individuelle forskjellene, sier hun til VG.
Ellen Margrethe CarlsenAvdelingsdirektør for barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet
Rådene er oppdatert etter at Helsedirektoratet overtok ansvaret for siden fra Helsebiblioteket for halvannet år siden, for å være i tråd med det som er de faglige retningslinjene på feltet, og slik at det stemmer overens med informasjon til befolkningen på Bufdir.
Særlig informasjon om amming var for lite oppdatert i de gamle rådene, forklarer Carlsen. Der sto det blant annet at barn ikke trengte mat om natten etter fylte seks måneder eller de hadde begynt med fast føde.
– Men det ser vi jo at er veldig individuelt. Barn som ammes kan ha behov for mat på natten. Og når barn starter med fast føde, varierer det jo veldig hvor mye de faktisk spiser.
Hva er forskjellen på de nye og gamle rådene? To eksempler:
Behov for mat om nattenI de gamle rådene sto det at barn fra seks måneder ikke lenger trenger mat på natten dersom de har begynt å spise fast føde.
«Mange barn (og foreldre) trenger litt hjelp for å slutte med nattmåltid, for å lære seg å sovne igjen uten bryst eller flaske. Foreldre kan forvente noen slitsomme netter, men det er vel verdt strevet» sto det blant annet i rådet om å slutte.
I dag beskrives nattamming snarere som noe som kan være viktig:
«Barn våkner av ulike årsaker og trenger fortsatt støtte fra deg.
Noen barn som ammes, trenger fortsatt mat på natten. Dette kan skyldes at de ikke spiser nok om dagen. Det kan være fordi de lettere lar seg distrahere ved måltidene eller fordi mor har begynt på jobb igjen. Nattamming kan da være viktig for å opprettholde mors melkeproduksjon.»
For å lære barnet å sovne selv om kvelden, var ett av rådene «forsøk å unngå blikkontakt, det aktiverer hjernen». Hvis barnet våknet om natten, gikk rådene ut på å raskt forsøke å roe barnet med stemme eller berøring, med mål om at det «skal være kjedelig å våkne om natten».
«Det kan bli en del gråting og protester underveis, men er du trygg og konsekvent kommer barnet inn i gode søvnvaner etter overraskende få netter» sto det.
De gamle rådene understreket samtidig at man ikke skulle gjøre noe man var ukomfortabel med.
I dag er det ingen anbefalinger om å holde ut gråt for «belønning» i form av gode søvnvaner på den andre siden.
Man kan gradvis tilpasse hvor mye støtte man gir babyen for å sovne, men bør se an situasjonen for seg selv og barnet, står det på sidene nå.
– Barnet trenger ikke lære å sovne uten hjelp fra deg, forteller siden på Helsenorge i dag.
Støtte, ikke gråt
Carlsen understreker imidlertid at de faglige retningslinjene helsepersonell forholder seg til ikke er nye – de har i motsetning til rådene til befolkningen vært oppdatert.
– Likevel, Helsenorge er jo stedet vi anbefaler at foreldre skal finne informasjon, så vi kommer også til å varsle alle helsestasjonene i vårt neste nyhetsbrev om at rådene til befolkningen er oppdatert, sier Carlsen.
– Hva er årsaken til at dere nå går bort fra fokus på at babyer skal lære å sove selv?
– Det er ikke sånn at vi fraråder det, men praksis med for eksempel «skrikekurer» brukes ikke lenger for friske barn med søvnproblemer. Søvntrening for øvrig er omdiskutert, og man skal kjenne etter hva som passer seg og sitt eget barn. Vi ønsker også å formidle at man ved hjelp av rutiner og omgivelser kan skape gode søvnvaner, men vi mener at man skal støtte barnet, ikke la det ligge og skrike alene.
Carlsen vil også minne om at det går an å søke hjelp.
– Dersom det oppstår utfordringer, anbefaler vi å søke råd på helsestasjon.
Har du forsøkt å søvntrene babyen din?aJa, følte det var noe man «burde»bNei, her er det «go with the flow»cJa, ville ha mer rutiner og forutsigbarhet«Wow! For en forskjell»
«Endelig!!»
«Wow! For en forskjell»
«Herregud så fantastisk»
Det er blant kommentarene folk har lagt igjen hos Ammehjelpen som har delt de oppdaterte Helsenorge-rådene om søvn i sosiale medier.
De har nemlig hatt en annen tilnærming til søvn enn de gamle offisielle rådene – og deres egne sider om søvn og nattamming topper listen over de mest besøkte sidene deres.
– Kort forklart har vi ment det er problematisk at det stort sett kun er søvntrening med ekstinksjonsmetoder, altså der målet er å «slukke ut» barnets signaler, som foreslås som løsninger når foreldre strever med barnets søvn. Det er ikke alle foreldre som ønsker denne tilnærmingen, forklarer Camilla Krogli Hansen, sykepleier og nettredaktør i Ammehjelpen til VG.
Camilla Krogli HansenSykepleier og nettredaktør i Ammehjelpen
Deres erfaring i møte med småbarnsforeldre har vært at foreldre ønsker tilpasset veiledning og mulighet til å ta avgjørelser på et så informert grunnlag som mulig.
– Vi har fått mange tilbakemeldinger gjennom årene på at unyanserte råd om å unngå å amme i søvn eller kutte nattamming ved seks måneder, har ført til at foreldre som trives med dette får følelsen av å gjøre noe feil, og de blir usikre på hvem de skal stole på, skriver Krogli Hansen videre.
– Vi er derfor veldig glade for at den nye artikkelen om søvn hos barn fra 0–2 år på Helsenorge både er nyansert med tanke på at ulike familier har ulike behov, men også ved at mors melkeproduksjon er adressert. Amming og samsoving er også nevnt som positive strategier, og ikke bare noe som må fjernes – med mindre dette er noe foreldrene ønsker selv.
Carlsen i Helsedirektoratet understreker poenget med at de i større grad ønsker at foreldre skal kunne ta velinformerte valg basert på kunnskapen de får som passer best for dem selv.
– Vi vil ikke gi foreldre dårlig samvittighet når de for eksempel nattammer, hvis det passer for dem. Noen barn er ikke så glad i annen mat.
– Burde rådene vært oppdatert tidligere?
– Vi kan alltids ønske vi hadde gjort ting tidligere – men vi har en syklus for gjennomgang av disse artiklene og vi må ha kapasitet. Men nå har vi prioritert det. Vi ser blant annet at mange i sosiale medier er fornøyde med det, og det er vi glade for.
English (US) ·