Nye, felles mål for Agder

Denne kraftsamlingen har gitt store resultater: Høgskolen i Agder er blitt et anerkjent universitet, utbyggingen av E18/E39 har skapt robuste og varierte bo- og arbeidsmarkeder, «gul stripe» på riksvei 9 til Hovden er snart fullført. Nye store kulturinstitusjoner som Kilden og Kunstsiloen i Kristiansand, og kulturhus i Arendal og Mandal, er på plass.

Mye er oppnådd. Nå er tiden inne til å samle seg om nye, felles mål.

Vi står midt oppi samfunnsendringer som åpner nye muligheter for landsdelen. Agder har fortrinn som gjør at vi kan få til betydelig vekst som følge av overgangen fra en global økonomi basert på fossile energibærere til en økonomi basert på fornybar energi. Håndterer vi dette riktig, har vi også en gyllen mulighet til å forbedre levekårene og jevne ut veksten i landsdelen.

· Et av fortrinnene er at Agder har en stor del av den fornybare vannkraftproduksjonen og magasinkapasiteten i vannkraftlandet Norge. Det bør gi sikker tilgang på elektrisk kraft. Det haster likevel med å få på plass rammebetingelser som sikrer konkurransedyktige priser, slik at landsdelen blir et attraktivt lokaliseringsvalg for den næringsvirksomheten som skal ta oss gjennom det grønne skiftet.

· Flere norske og internasjonale aktører vurderer etablering i landsdelen. I Arendal er batterifabrikken Morrow allerede under utvikling, og flere underleverandører søker seg til områdene rundt. Arendals Fossekompani planlegger industriutvikling på Bøylestad, og Bulk arbeider med datalagring på Støleheia. Det er også en rekke interessenter som snuser på etableringer i Lister.

· Det må bygges ut mer fornybare energi i Norge, og Agder har store muligheter. Langs E18/E39 og i tilknytning til allerede utbygde næringsarealer kan det bygges ut vindkraft uten store konflikter med miljøinteressene.

· Oljeutstyrsindustrien, de maritime tradisjonene og nærheten til utbyggingsfelt i Nordsjøen, gir grunnlag for å spille en betydelig rolle i utviklingen av vindkraft til havs. Flere kommuner har planer om å etablere baser for utviklingen av havvind.

· De store bedriftene i Eyde-nettverket og forskningsmiljøene ved UiA i Grimstad har en kompetanse innenfor materialteknologi som er en viktig ressurs inn i det grønne skiftet.

Den beste nyheten er at dette åpner for å skape et bedre balansert Agder. Mye av kritikken de siste årene har vært at det meste av utviklingen har kommet kyststripa til gode, mens flankene og indre Agder har blitt avspist med smuler. Nå kan vekstimpulsene spres.

Utgangspunktet for mange av satsingene vil være knutepunktene i kraftnettet vårt. Det er et overordnet mål, også nasjonalt, å bruke knutepunktene til lokalisering av ny næringsvirksomhet.

Det er billigere, raskere og mer miljøvennlig slik enn bare å bygge store overføringslinjer. Lista over disse knutepunktene er interessant: Nomeland, Bøylestad, Støleheia, Tonstad, Kvinesdal og Lista.

To av disse ligger i randsonen av Agderbyen mot indre Agder. De andre ligger utenfor. Ny næringsvirksomhet her kan altså spre vekstimpulsene. Vi kan få et bedre balansert Agder uten bruk av spesielle, distriktspolitiske virkemidler. Vi kan sikre en bedre framtid i Lister, i Østregionen og i Indre Agder ved å ta i bruk og utvikle de ressursene disse regionene allerede har.

Den fysiske planleggingen og utviklingen av infrastrukturen i landsdelen gjennom reguleringsplaner, kommuneplaner og fylkesplan må legge til rette for en slik utvikling og ikke bli en hindring for utviklingen. Veier, havner og elektrisitetsnettet må oppgraderes og utvikles hvis vekstmulighetene det grønne skiftet gir, skal bli realisert.

Initiativene og ideene fra private aktører er der. Kommunene, fylkeskommunen og Statsforvalteren må bli medspillere i utviklingen.

Samtidig må det legges sterk vekt på bevaring av naturmangfold og urørt natur. Gode kompromisser mellom utvikling og vern kan best oppnås gjennom planlegging. Grønn industri skal ikke ha forkjørsrett opp mot viktige naturhensyn.

En av grunnene til at «Felles mål for Agder» ble skjellsettende for utviklingen i landsdelen, var at arbeidet var forankret i de politiske partiene, i næringslivet, fagbevegelsen, og i kommuner og fylkeskommuner. Skal vi utvikle nye mål for landsdelen, er det avgjørende at erfaringene fra dette samspillet tas vare på.

Statsforvalteren har en mer sentral rolle i samfunnsplanleggingen i dag, og det vil være vesentlig at statens representant i landsdelen er aktiv deltaker i en slik prosess. Etter sin instruks har Statsforvalteren helhetlig ansvar for utvikling, miljøvern og levekår. Vestlandsfylkene, og særlig Rogaland, kan her stå som eksempel på hvordan tid, penger og krefter spares ved å lage veikart for planleggingen i forkant slik at vi slipper unna endeløse innsigelsesrunder. Agder kan ha noe å lære av det.

Vi vet at andre regioner, i Norge som internasjonalt, står overfor de samme utfordringene som oss. Derfor må vi handle raskt. Vi vet ikke hvor lenge mulighetsvinduet står åpent. Derfor må vi også tenke dynamisk og ikke glemme at politikken kommer før planene, og ikke omvendt. Hvis plansamarbeidet rundt Regionplan 2030 kan skape nok trykk inn i arbeidet for å konkretisere nye mål, er det utmerket. Hvis ikke, må vi som landsdel tenke utenfor boksen og se etter nye samarbeidsmodeller.