Nye anbefalinger for barns skjermbruk: Gir dårligere søvn og psykisk helse

Skjermbrukutvalget støtter ikke en myndighetsbestemt aldersgrense for alle sosiale medier.

Over ti år etter at de første iPadene kom inn i grunnskolen, nedsatte regjeringen i juni 2023 et utvalg for å utrede dette spørsmålet:

Hvordan påvirker skjermbruk i barnehage, skole og på fritiden barn og unges helse og oppvekst?

– Det er mange bekymringer knyttet til skjermbruk. Derfor er det viktig å understreke at de fleste norske barn har det bra, det sa utvalgsleder Robert Steen under fremleggelsen. Så fortsatte han:

– De trives i skolen, de trives hjemme, og de trives med sine venner. Og de ser positivt på framtida. Digital teknologi har ikke snudd opp ned på oppveksten til barna våre. Men det er noen trender som peker i gal retning.

Han listet opp tre hovedutfordringer i barn og unges skjermbruk:

1. Skjermbruk kan fortrenge søvn.
2. Egenskaper ved sosiale medier kan medvirke til dårligere psykisk helse. De kan kan også øke risikoen for å bli eksponert for skadelig innhold og kan øke alvorlighetsgraden og omfanget av mobbing.
3. Seinbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon og læring.

I rapporten slår utvalget likevel fast at de ikke støtter regjeringens ønske om en myndighetsbestemt aldersgrense for alle sosiale medier. I stedet bør plattformene selv sette aldersgrenser ut fra det innholdet de har, så er det opp til myndighetene å føre tilsyn. Det er slik det fungerer i dag.

Her er noen av rådene fra utvalget:

• Utvalget støtter ikke en myndighetsbasert aldersgrense for alle sosiale medier.
• Myndighetene bør føre effektivt tilsyn, med mulighet for sanksjoner, for å sikre at tjenestene overholder aldersgrensene og tilbyr alderstilpassede tjenester.
• Myndighetene må sørge for god balanse mellom digitale teknologier og trykte bøker på skole og i barnehage.
• Barn og unge mellom 13 og 19 år bør la mobilen ligge utenfor soverommet.
• Ansatte i barnehage og skole bør begrense egen bruk av mobil og andre digitale enheter når de er sammen med barn.
• Skjermbruken for barn under to år bør være sterkt begrenset.
• Foreldre og voksne må innvolvere seg mer i barnas digitale hverdag.

– Barna ble sure

Trebarnsmor Hanne Christin Lindelid (38) synes det er leit at utvalget ikke er tydeligere.

– De sier foreldre må være mer engasjert, men holder det? spør hun.

Hun skulle ønske utvalget foreslo aldersgrense for sosiale medier.

Hun og Thomas Finnes Jahnsen (41) så raskt hva skjerm gjorde med barna deres. Familien bor på Askøy utenfor Bergen.

Da deres første datter, Mathilde (nå 10), ble tre-fire år, fikk hun iblant spille spill og se barne-TV på iPaden.

– Jo mer hun fikk se på skjerm, jo surere ble hun. Vi merket det etter hvert på alle tre barna våre: skjerm gjør dem sure, sier Lindelid.

«Vi har ingenting å finne på, kan vi ikke se på iPad?» kunne de si. «Nei,» svarte foreldrene.

Så startet diskusjonene.

Foreldrene sa først at barna kunne bruke skjerm før kokken ni i helgene.

– Men da begynte de å stå opp tidligere og tidligere. De kunne våkne klokken seks om morgenen for å se mest mulig på skjerm, forteller Lindelid.

Reglene for skjermbruk ble igjen strammet inn, til mellom halv åtte og ni i helgene. Eldstemann Mathile er en av de få i fjerdeklasse uten smarttelefon.

– Barna er mye gladere nå. Hvis skjermbruken sklir ut i perioder, merker vi med en gang at humøret deres blir dårligere.

Ser lyspunkter hos foreldre

Trebarnsmoren vil at barna skal ha med seg dette i sekken:

– At de vet hvordan det er å kjede seg, har hatt tid til å være kreative og har lært seg å takle sosiale situasjoner. Jo mer tid som går til skjerm, jo mindre tid får de til det.

Rundt seg ser trebarnsmoren lyspunkter. Fra det første barnet hennes begynte på skolen i 2020 til nå, opplever hun at mange foreldre er blitt mer bevisste.

– Det gir meg håp for at vi kan få tilbake barndommene for disse ungene. For jeg tror ingen voksne ser tilbake på barndommen og tenker: «Jeg skulle brukt mindre tid på å leke».