Innen forskning er det nærmest et kappløp for å finne svar på hva som kan gi oss et langt og sunt liv.
Og en drøss av dyrestudier viser det samme gang på gang: Om dyret spiser mindre mat, eller har perioder med faste, lever det ofte lenger.
Men hvorfor er det slik? Og kanskje det viktigste av alt – hvordan kan man overføre dette til mennesker?
Det har forskere i grunn slitt med å forstå.
Men nå kan en ny, stor studie gi flere etterlengta svar.
Og kanskje kan resultatene overraske, for vekttap skal ha lite med saken å gjøre.
Den nye forskningen er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.
Færre kalorier var bedre enn faste
I den nye studien fulgte omtrent 1000 mus ulike typer dietter. Dyrene hadde et bredt genetisk mangfold. Dette gjør det enklere å sammenligne med mennesker, skriver forskerne.
Målet med studien var å se hvilke dietter som forlenget dyrenes liv.
Resultatene viste blant annet at det å spise færre kalorier hadde større effekt på levetid enn periodisk faste. De så også at dietter som inneholdt færre kalorier generelt forlenga musenes levetid. Faste hadde også effekt.
Dette var uavhengig av faktorer som kroppsfett og glukosenivå. Begge disse anses som viktige markører for metabolsk helse og aldring.
Overraskende nok var det ikke dyrene som gikk mest ned i vekt som levde lengst.
Tilfører noe nytt
– Dette er en nokså komplisert studie. Men med svært interessante og viktige funn.
Det sier Geir Selbæk. Han er professor i geriatri og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Han sier den bekrefter hva tidligere forskning på dyr har vist, men at den også tilfører noe nytt.
– Det var ikke noen klar sammenheng mellom graden av vekttap og økt levetid. Overraskende nok var det ikke musene som gikk mest ned i vekt som levde lengst. Det kan tyde på at det er andre prosesser som er viktig for å forlenge levetiden.
Denne studien peker på at det kan ha noe med immunitet og genetiske forhold å gjøre, forklarer Selbæk.
Å være robust trumfer vekttap
Studien viste at musene som gikk mest ned i vekt ofte hadde lav energi, svekket immunforsvar og et kortere liv.
Professor og forsker Gary Churchill sier mye handler om motstandskraft.
– De mest robuste dyrene holder på vekta selv i møte med stress og mindre mat. Og det er også de som lever lengst.
Forskerne testet fem ulike dietter i studien:
- En gruppe mus kunne spise så mye- og når de ville.
- Gruppe to fikk 60 prosent av kaloribehovet i løpet av en dag.
- Den tredje fikk 80 prosent av kaloriene man trenger i løpet av en dag.
- Den fjerde dietten bestod av intermitterende fasting én dag i uka.
- Og den femte dietten hadde to fastedager i løpet av uka. I de resterende dagene kunne musene spise hva og når de ville.
Deretter ble helsen til dyrene studert fram til de døde.
– Du vil ha en veldig gammel bestemor
Musene som kunne spise fritt, levde i gjennomsnitt litt over to år. De som hadde fasteperioder, levde i snitt 28 måneder. De som spiste en viss mengde kalorier hver dag, levde 30–34 måneder. De som spiste minst, levde lengst.
Men innenfor hver gruppe var levetiden varierende, skriver forskerne.
For å finne ut av hvorfor, analyserte de dataene mer nøye. Da fant de at genetiske faktorer hadde større påvirkning på levealderen enn det diettene hadde.
– Hvis du vil leve lenge, er det ting du kan kontrollere – for eksempel kostholdet ditt. Men det du egentlig vil ha, er en veldig gammel bestemor, sier Churchill.
Sår tvil
Den nye studien er også med på å så tvil om tradisjonelle ideer knytta til dietter og livslengde, mener forfatterne.
For eksempel forklarte ikke faktorer som vekt, fettprosent eller nivå på blodsukker noen sammenheng mellom det å kutte kalorier og levetid.
I stedet fant studien at immunsystemets helse og egenskaper var tydeligere knyttet til levetid. Dette var relatert til røde blodlegemer.
Derfor mener forskerne at studier av mennesker og aldring, som ofte bruker metabolske målinger som grunnlag, kan overse viktigere aspekter ved sunn aldring.
Selv om det å være restriktiv på kalorier generelt er bra for levetiden, viser dataene i den nye studien at det å gå ned i vekt som følge av dette ikke nødvendigvis er bare bra.
Mus er ikke mennesker
Daniel Belsky er epidemiolog og studerer aldring ved Columbia University i New York. Han mener studien er god, men at man skal være forsiktig med å overføre resultater fra mus til mennesker.
Likevel sier han at studien er interessant.
– Den bidrar til å øke forståelsen av at helse og levetid ikke er det samme.
Her er Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse enig.
– Det kan inspirere til ny og bedre forskning om hva som bedrer helse i eldre år, og kanskje også forlenger livet.
Publisert 18.10.2024, kl. 19.36