Ny satellitt skal styrke Norges evne til havovervåkning

Tirsdag kveld sender Kystverket opp sitt nyeste verktøy i bane rundt jorda: Den 36 kilo tunge satellitten NorSat-4.

Til tross for sine lave vekt og størrelse, er satellitten av stor betydning for den maritime overvåkningen i norske farvann.

– Vi ser at vi også i Norge har greid å utvikle og ta i bruk mye lettere teknologi til de spesielle oppgavene som vi har.

Det sier administrerende direktør i Norsk romsenter, Christian Hauglie-Hanssen til NRK.

Sammen med Kystverket og Forsvaret, står de bak utviklingen av satellitten som tirsdag kveld klokken 19.49 norsk tid skytes opp fra California i USA.

– Det er alltid litt spennende å skyte opp satellitter. Det å sette en kostbar sak på en romrakett, for så å skyte den opp den flere tusen kilometer i jordbane er aldri helt enkelt, så vi er selvfølgelig spente.

Oppskytingen skjer i regi av SpaceX fra Vandenberg Space Force Base. Satellitten slippes løs fra bæreraketten cirka klokken 22.10 norsk tid, og de første signalene er ventet å komme innen en halvtime senere.

Kamerateknologi

Når satellitten har kommet seg opp i bane rundt jorden, skal den bidra til maritim overvåkning av skipstrafikken i norske havområder.

– Det er rett og slett for å sikre tryggheten til sjøs, sier Hauglie-Hanssen.

Med seg opp i verdensrommet har satellitten om bord et nyutviklet lavlyskamera.

Selv om de aller fleste skip har slått på sin AIS-sender, som sender informasjon om identitet, posisjon og fart, gjelder ikke dette alle. Flere skip velger av ulike årsaker å slå av AIS-senderen, og på den måten unnlate å samarbeide med de maritime myndighetene.

Dette blant annet som følge av ulovlig fiske.

– Det er viktig at vi også kan begynne å overvåke de (som slår av AIS-sender, journ.anm.). Det er litt mer komplisert, for de ønsker gjerne å holde seg skjult, men om bord på NorSat-4 er det et kamera som skal finne og følge med på slike båter, sier Hauglie-Hanssen.

Kameraet er en del av Forsvarets romsatsing, og er utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som vil ha hovedansvar for test og evaluering.

– Den befester Norges evne til å holde oversikt over hva som foregår i våre havområder, noe som er av ekstra betydning i dagens geopolitiske klima, sier kystdirektør Einar Vik Arset i en pressemelding.

Russlands skyggeflåte

Hauglie-Hanssen mener den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, sammen med utviklingen i spenningsnivået, nå er enda viktigere at Norge har en slik satellitt.

– Det er viktig å ha oversikt over trafikk. Det gjelder for så vidt både sivil transport, men naturligvis også militær aktivitet.

Som NRK nylig kunne fortelle, opplever sjøtrafikksentralen i Vardø en strøm av tankskip fra Russlands nordområder. Dette til tross for Europas sanksjoner mot russisk olje og gass.

Disse skipene utgjør en del av den russiske skyggeflåten, som også er mistenkt for ulovlige operasjoner, blant annet mot en finsk strømkabel til Estland i desember.

– Dette vil føye seg inn i måter man kan finne ut av den type båtbevegelser.