Ny rapport: Offentlig sektor er for dårlig på KI

Riksrevisjonen har undersøkt bruken av kunstig intelligens (KI) i offentlig sektor fra 2018 til 2023 og konkluderte i dag med at resultatene ikke er tilfredsstillende.

«Den samlede innsatsen er for svak gitt ambisjonen om at Norge skal ha en infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse», skriver riksrevisjonen.

– Vi vet allerede at bruken av KI er for lav, og det ønsker vi å forbedre, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.

Hun sier Riksrevisjonens rapport bekrefter det de har antatt.

– Det er også selve årsaken til at det nye departementet ble opprettet i år.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ble opprettet 1. januar i år.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen mener likevel at det offentlige er dårlig forberedt på å ta i bruk KI, spesielt i forhold til de høye ambisjonene. Ifølge ham har under 50 prosent av statlige virksomheter tatt i bruk KI så langt.

For dårlig

Kritikken fra riksrevisjonen går ut på at:

• Statlige virksomheter jobber veldig forskjellig og i ulik grad med KI. For eksempel har Helse- og omsorgsdepartementet 111 KI-systemer, mens Utenriksdepartementet har ingen.
• Det er fortsatt uavklarte juridiske spørsmål knyttet til KI.
• Det er mangel på kvalitetsdata som KI-systemene kan trenes på.
• Det er mangel på KI-kompetanse.
• Det er store variasjoner i hvordan etiske prinsipper blir ivaretatt.

Postdoktor Lisa Reutter har forsket på hvordan norsk offentlig sektor bruker KI.

Hun er mener det er vanskelig å lage KI som er ansvarlig i offentlig forvaltning, fordi mye handler om borgernes personvern, nye lover og mange IT-systemer.

Tung svarer at «departementet har satt i gang arbeidet med å gjennomføre KI-forordningen i norsk lov».

– Regelverket vil bidra til større forutsigbarhet for norske virksomheter og sikre at KI-systemene utvikles og brukes på en ansvarlig og etisk måte. Videre er vi i gang med å etablere et eget, nasjonalt KI-tilsyn for dette.

– I tillegg har jeg gitt Digitaliseringsdirektoratet i oppdrag å gi veiledning i ansvarlig og etisk bruk av KI, sier Tung.

– Jeg mener Karianne Tung bør sette seg ned og lese rapporten nøye. Så må hun snakke med folk som har jobbet med dette i mange år.

– Det finnes prosjektledere og data scientists i offentlig forvaltning som har jobbet med dette lenge og vet hva de trenger. Det de i mange år har bedt om, er juridiske vurderinger og politiske avklaringer. På denne måten kan statsråden bidra til å fremme KI i offentlig sektor.

– Blant de beste i verden

Karianne Tung sier at hun skal følge opp kritikken i rapporten.

– Vi skal presentere en ny nasjonal digitaliseringsstrategi som vil følge flere av riksrevisjonens anbefalinger. Rapporten vil bli brukt til å styrke den nasjonale samordningen innen digitalisering, sier hun.

Tung mener Norge allerede har et fortrinn i offentlig sektor.

– Norge er allerede blant de beste i verden når det gjelder digitalisering i offentlig sektor. Kunstig intelligens er en ny teknologi som gir oss muligheten til å løse noen av våre største samfunnsutfordringer, og til å utnytte våre knappe ressurser på en smart og mer bærekraftig måte, sier Tung.

Ambisjonen står

Tidligere i år sa hun at hun ønsker at 80 prosent av offentlig sektor skal bruke KI innen 2025.

Tung sier ambisjonen om 80 prosent KI innen 2025 fortsatt står.

– Ambisjonen står fortsatt, ikke fordi KI i seg selv er viktig, men fordi det kan bidra til å løse utfordringer. Vi kan få bedre sykehustjenester, økt produktivitet og effektivitet i saksbehandling, slik at innbyggerne enklere får tilgang til offentlige tjenester.

Lisa Reutter mener at det er feil å sette en tallbasert ambisjon.

– Det hjelper ikke å love noe hvis man ikke har startet en omfattende endring av offentlig forvaltning. Det mangler sammenheng, budsjett, juridiske avklaringer og kompetanse, sier hun.

Reutter mener politikernes uttalelser og ideer ofte er vanskelig å oversette til konkrete teknologier som fungerer i praksis.

– Vi må erkjenne at teknologien har sine begrensninger og ikke er et magisk verktøy, sier hun.

I stedet for tallbaserte mål savner hun konkrete ambisjoner.

– Hvorfor lager ingen mål som «I år skal vi finne ut hvordan vi kan bruke KI til arkivering av saksbehandling i flere etater», for eksempel? spør Reutter.