Ny rapport: Norge trenger flere krematorier

Det er stille inne på krematoriet i Steinkjer. På grunn av miljøhensyn får de maks kremere 200 mennesker i året. Den grensa blei nådd i slutten av august, forteller Per Ivar Nicolaisen. Han er driftsleder i Steinkjer.

– Vi har ei voldsom økning i antall døde, og det tallet vil mest sannsynlig øke.

Så langt har sju familier fått beskjed om at de må sende sine avdøde familiemedlemmer til Trondheim for å få dem kremert der. Der koster det i tillegg mer enn det koster i Steinkjer, skriver bransjenettstedet Grav24.

Skal kapasiteten økes, må det gjøres store investeringer. Det må det også til for å møte behovet i resten av Norge. Regninga kan havne hos folk i den enkelte kommune.

Ingen rettighet

For to uker sia kom en ny rapport om krematoria i Norge. Den viser at det er grunn til bekymring.

I fjor var det cirka 44.000 personer som døde i Norge. I 2050 vil det tallet være oppe i 60.000.

Samtidig er det stadig flere som vil kremeres. Ifølge beregningene rapporten vil det være 15.000 flere kremasjoner i 2050 enn det er kapasitet til i dag.

Randi Moskvil Letmolie i hovedorganisasjonen KA har vært med på utredninga på oppdrag for Barne- og familiedepartementet.

– Her bør man tenke åssen man vil rigge seg for framtida. Men samtidig er det ingen rettighet i loven om å kunne bli kremert. Det er ingen som har krav på seg til å stille et krematorium til disposisjon.

I praksis er det frivillig for kommuner å ha ordninger for dette. Det er også opp til kommunene å finne penger til å bygge eller pusse opp krematorier. Det betyr at det er store forskjeller mellom ulike deler av landet.

I Oslo har de for eksempel et krematorium som er stort nok til å ta hånd om de døde både fra hovedstaden, og mange av kommunene rundt.

– Hvis de får en økning i egne behov for egne innbyggere, så blir det mindre til de som bor i omliggende områder, sier Letmolie.

Andre steder er det så langt til nærmeste krematorium at de færreste bruker denne løsninga.

Kostnader

I dag er det gratis å få noen gravlagt i ei kiste. Det står det nemlig i loven. Sånn er det ikke for kremasjoner.

– Noen kommuner dekker kremasjonsavgifta fullt ut. Noen dekker noe av den. Noen dekker ingenting. For det er ingen rettighet som de etterlatte har, forteller Letmolie.

Men skal alle som vil kunne bli kremert i framtida må det mye penger til.

– Med utgangspunkt i kalkylene og tilgjengelig erfaringsmateriale, anslås det at et investeringsbehov på i overkant av 1,4 milliarder kroner, står det i rapporten.

Letmolie sier ett nytt krematorium kanskje vil koste rundt 160 millioner kroner. Om ikke reglene endres vil det fortsatt være opp til den enkelte kommune å finne en løsning på det.

Samtidig kan det være penger å spare på å gjøre investeringa. For med flere døde blir kommunene nødt til å utvide gravplassene. Da kan kremasjon og urnenedsettelse, som tar mye mindre plass enn ei kiste, være ei lønnsom løsning.

I Steinkjer er kirkeverge Ove Austmo usikker på veien videre.

– Vi må ha et stort renseanlegg. Det er ikke mulig i det krematoriet vi har i Steinkjer. Skal vi bygge nytt vil det koste mange titalls millioner kroner.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe skriver i en e-post til NRK at departementet er kjent med at Norge har utfordringer med kapasiteten i krematoria.

– Gravplassene er et lokalt ansvar. Vi er et stykke unna at kremasjonskapasiteten i Norge er sprengt, men det er departementet sitt ansvar å vurdere om det er behov for tiltak for å møte utfordringa med kapasitet på krematoria. Regelendringer og økonomiske konsekvenser må utredes nærmere, noe vi er i gang med.