Ny overgrepsrapport: – En underskog av mørketall

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) reagerer på hvordan varsler om helsepersonell blir fulgt opp, hvordan varslerne blir ivaretatt og hvordan myndighetene håndterer slike saker. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Intim behandling bak lukkede dører er et risikoområde, ifølge rapporten. Om det ikke tas grep om dette som et strukturelt problem, vil det ifølge direktør komme flere store saker.

• 

• NTB

Onsdag 27. november kl. 10:21

Rapporten «Overgrep forkledd som behandling – helsepersonell som utsetter pasienter for grenseoverskridende handlinger» som legges fram onsdag morgen av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom).

Overgrepsdefinisjonen spenner vidt, fra å bli for privat eller romantisk i oppførselen til seksuelle overgrep. Fellesnevneren er at helsepersonell har forlatt sin profesjonelle behandlerrolle til fordel for en privat relasjon til pasienten.

Noen områder kan innebære økt risiko for seksualisert adferd, ifølge Ukom. Eksempler på dette er langvarige pasient-behandlerrelasjoner, gynekologiske eller andre intime undersøkelser og pasientbehandling i lukkede rom uten andre til stede. Andre eksempler er konsultasjoner utenom vanlig arbeidstid og pasientkontakt gjennom bruk av privat telefon.

Informanter hos tilsynsmyndigheten har også påpekt en risiko for at utdanningene ikke i tilstrekkelig grad klarer å luke ut studenter som er uskikket for yrket de har valgt.

En underskog av mørketall

Direktør Pål Iden i Ukom påpeker overfor NTB at når én person tar på seg den belastningen det er å varsle, så dukker det ofte opp flere som har opplevd eller sett noe lignende. Enkeltvarsler har flere ganger ført til omfattende saker. Folk kommer fram med hva de har vært utsatt for eller har vært vitne til over flere år.

– Myndighetene har til nå behandlet dette som enkeltstående saker. Tar vi ikke tak i dette som et strukturelt problem i helsetjenesten, vil det komme flere slike store saker, sier Iden.

I disse dager er tidligere kommuneoverlege i Frosta, Arne Bye, i retten, tiltalt for voldtekt av 87 kvinner og for å ha misbrukt sin stilling som lege for å skaffe seg seksuell omgang med totalt 94 kvinner. Dette skal hovedsakelig ha skjedd i forbindelse med gynekologiske undersøkelser på legekontoret.

Ukom kan ikke si noe om omfanget av overgrepene nasjonalt, fordi det ikke varsles nok eller finnes et system for å kartlegge det.

– Heldigvis er saker som dette sjeldne, men her er det nok en underskog av mørketall, som vi bare aner at er der, sier Iden.

Rapporten lister opp flere grunner til at pasienter og kolleger ikke varsler om overgrep. Folk mangler kunnskap om hva medisinske undersøkelser innebærer og er usikre på om de egentlig har vært utsatt for overgrep. Skjevt maktforhold og frykt for sanksjoner fra helsepersonellet det varsles om, er en annen faktor.

Mange er redde for oppmerksomhet i mediene og ikke å bli trodd, de føler på skam og skyld.

Fire tiltak

Ukom peker på fire hovedtiltak for å avdekke og forebygge overgrepene.

– Det helt overordnede budskapet er at vi må slutte å se på disse overgrepene som enkelthendelser, og i stedet behandle det som en strukturell utfordring i helse- og omsorgstjenesten. For det er det det er, sier Iden.

Han etterlyser kunnskapsheving på alle nivå, i utdanningene, i helsetjenesten, i forvaltingen og hos befolkningen. Alle må forstå hva som er overgrep og vite at det kan forekomme. De må kjenne til hvordan man varsler.

– En av barrierene for å varsle, er at det er så vondt å gå inn i saker som dette, vi klarer ikke å tro at slikt skjer. Da blir overgrepene usynlig for oss.

Dernest trengs det en mye bedre ivaretagelse av dem som varsler. Mange av varslerne Ukom har intervjuet, forteller at det har vært en stor personlig belastning å melde fra.

Trenger et system

Det anbefales også et nasjonalt støtteverktøy som kan sette helsetjenesten bedre i stand til å forebygge, avdekke og håndtere grenseoverskridelser. I rapporten påpekes det at arbeidsgivere savner et slikt verktøy.

– Innenfor skole- og oppvekstsektoren er det laget en veileder. Tilsvarende har vi ikke innenfor helse og omsorg, selv om jeg vil tro at helse og omsorg er en enda større risikosone, sier Iden.

Til sist vil Ukom ha et kvalitetsløft for tilsynsmyndighetens behandling av denne typen saker og bedre samarbeid mellom aktørene.

– Det kan være krevende for tilsynsmyndigheten å kartlegge hendelsen og sannsynliggjøre hva som har skjedd. Det er også variasjon i hvordan statsforvalterne behandler slike saker.