22 hours ago
8
Den russiske statsdumaen har vedtatt en lov som gir Russland muligheten til å invadere land om de mener russiske borgere er truet.
Publisert 14.05.2026 22:59 Sist oppdatert nå
Den russiske folkeforsamlingen vedtok loven onsdag, skriver Politico.
Loven tillater at Russland kan sende soldater til andre land for å beskytte russiske borgere som er pågrepet, etterforskes, stilles for retten eller på annen måte utsettes for overgrep av fremmede stater, internasjonale domstoler og organisasjoner Russland ikke er medlem av.
– Det vestlige rettssystemet har blitt en undertrykkende maskin for å håndtere dem som er uenige i beslutningene som påtvinges av europeiske tjenestepersoner, sier Vjatsjeslav Volodin, leder for Russlands statsduma, ifølge Kyiv Independent.
– Under disse omstendighetene er det viktig å gjøre alt for å beskytte våre borgere i utlandet, sier han.
For at loven skal bli gyldig må Putin undertegne den innen 14 dager.
– Aggressiv lovløshet
Russland har allerede brukt som argument for invasjonen av Ukraina at de må beskytte russisketalende i Ukraina. Kreml har hevdet at ukrainske myndigheter i årevis har misbrukt sine rettigheter.
De krever at en fredsavtale må innebære at det russisk språk og kirke blir gjeninnført på statsnivå i Ukraina.
Ukrainske myndigheter kaller den nye lovgivningen en normalisering av russisk ekspansjonisme.
– Denne beslutningen kan beskrives med to ord: aggressiv lovløshet, sier talsperson for utenriksdepartement Heorhij Tykhyj til Politico.
– Ved å gi seg selv en ubegrenset rett til å bruke russiske okkupasjonsstyrker utenfor landets grenser under påskudd av å beskytte russiske borgere, innrømmer Putin i praksis at aggresjon har blitt normen i russisk statspolitikk.
– Kan være utsatt
– Krigsherren i Kreml fornekter seg ikke. Hele samfunnet skal dras inn i og med i denne store konflikten han ser med Vesten, og som han mener har pågått i tusen år, sier Aage Borchgrevink.
Seniorrådgiveren i Helsingforskomiteen, som blant annet har gitt ut boka «Krigsherren i Kreml» om Putin, mener dette er dårlig nytt for Russlands naboer, inkludert Norge.
– Svalbard kan jo være utsatt, særlig hvis USA er mer opptatt av å sikre seg Grønland enn å bistå Nato-allierte, sier han.
Viser sin støtte
Det ferske vedtaket handler for dumaen i stor grad om å vise støtte til den russiske presidenten, ifølge Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski.
– Det er en måte å vise at Putin får lov, sier han.
– Statsdumaen er en slags institusjon som bare gjør det Putin ber de om, rett og slett. Det er veldig få statsdumamedlemmer som man kunne tenke seg ville gå imot den type lover. Så det er en slags ren formalitet at statsdumaen anerkjenner den type lovforslag.
Godzimirski har fulgt debatten rundt de nye fullmaktene som Putin nå har fått.
– Det er en del som er litt urolige av den grunn. Mens andre sier at det bare er en slags tilpasning til lover som har vært der før den nye loven ble vedtatt, sier han til TV 2.
– Det handler i stor grad om å gi Putin lov til å beskytte russiske borgere i utlandet. Men han har hatt disse fullmakter også før.
Hvem gjelder det?
Godzimirski mener det ikke er rett fram å definere hvem skal få beskyttelse.
– Sett fra et russisk perspektiv er det med statsborgerskap viktig, men de kan også påberope seg loven til å intervenere når det handler om folk som har russisk som eget hovedspråk.
Han peker på at 18 prosent av Ukrainas befolkning i 2014 identifiserte seg som etnisk russere, men at det ikke var tillat med doble statsborgerskap.
Det er det heller ikke i andre land der store deler av befolkningen er russisktalende.
– Faktumet at land som Latvia og Estland har sluttet å subsidiere skoler med russisk språk som undervisningsspråk. Er det god nok grunn til å intervenere, eller ikke? undrer Godzimirski.
English (US)