Ny analyse anslår: Dødsfall i hetebølgen tredoblet som følge av klimaendringer

• 2300 flere europeere døde under hetebølgen, enn det som ville vært normalt i samme tidsrom
• 1500 av dødsfallene kan knyttes til at heten ble sterkere på grunn av menneskeskapte klimaendringer

Dette er ferske anslag fra World Weather Attribution (WWA).

Arbeidet er ledet av forskere ved Imperial College London og London School of Hygiene & Tropical Medicine.

Europa har kokt i en uvanlig tidlig hetebølge. Forskerne har sett på 12 europeiske byer over en periode på ti dager, fra 23. juni til 2. juli.

Ifølge studien var alle byene 2–4 grader varmere som følge av klimaendringene, bortsett fra Lisboa, som var én grad varmere.

– Det er viktig å understreke at selv uten klimaendringer ville mange steder i Europa trolig ha opplevd en periode med varmt vær de siste ukene, sier Ben Clarke ved Imperial College London.

– Men klimaendringene har gjort det betydelig varmere, som i sin tur gjør situasjonen mye farligere, sier Clark under en pressekonferanse.

«Sykdomsforsterker»

Tallene fra WWA er høyere enn det offisielle myndigheter definerer som heterelaterte dødsfall.

Seniorforsker Bjørn Samset ved Cicero forklarer at hete kan fungere som en «sykdoms­forsterker», som kan bli dødelig for de som allerede er sårbare av andre årsaker.

– De gjør anslag ut fra hvor mange dødsfall vi vet det blir fra forskjellige hetebølger som vi har hatt tidligere. Og så slår de sammen det med hvor varmt de vet det har vært nå. Det er en første analyse. Men den er ganske godt begrunnet, sier Samset.

Folk over 65 år står for 88 prosent av de beregnede dødsfallene som analysen knytter til klimaendringer. Forskerne anslår 158 dødsfall for aldersgruppen 45–64. Og 25 dødsfall for de 20–44.

– Studien viser hvorfor hetebølger er kjent som «stille mordere», sier Malcolm Mistry ved London School of Hygiene & Tropical Medicine.

– Mens det meldes om en håndfull dødsfall i Spania, Frankrike og Italia, forventes det at tusener flere har dødd som følge av de ekstreme temperaturene. Dødsfallene deres vil ikke bli registrert som varmerelaterte, sier Mistry.

Håper på bedre beredskap

Dette er første gang en såkalt rask analyse gjøres av sammenhengen mellom hetedødsfall og klimaendringer.

Analysen er ikke fagfellevurdert, men bruker etablerte og fagfellevurderte metoder, sier forskerne. Samset ved Cidero sier analysen er basert på troverdig forskning.

– Det vil komme grundigere studier etter hvert. I all hovedsak så skjønner vi sammenhengende her nå såpass godt, at den dypere forskningen støtter så å si alltid opp under disse første anslagene, sier Samset til NRK.

Forskerne bak analysen erkjenner at det er begrensninger med metoden. For eksempel at tallene ikke reflekterer godt nok at noen byer har blitt bedre på håndtere og tilpasse seg til varmen.

Men forskerne håper å bidra til beredskap ved å publisere en rask analyse, mens sommerens første hetebølge er friskt i minne.

Slik kan man beskyttes

Forskerne håper analysen kan bidra til at folk tar sine forholdsregler.

De er også tydelige på hvilket tiltak de mener er aller viktigst for å unngå store dødsfall: å kutte utslipp og bremset klimaendringene.

– Studien understreker et enkelt faktum: å brenne mer kull, olje og gass vil drepe flere mennesker, sier Friederike Otto ved Imperial College London.

– Det aller viktigste tiltaket vi kan gjøre nå, både for i dag og for fremtiden, er å få ned utslippene av drivhusgasser, som er rotårsaken til at dette blir verre og verre, sier også Samset fra Cicero.

Men allerede med de klimaendringene verden ser i dag, er folk nødt til å tilpasse seg.

Eksperter peker blant annet på tiltak som:

• Gode varslingssystemer som advarer om farlig hete.
• Flere trær og grønne områder i byer, som kan gi mer skygge og ha en nedkjølende effekt.
• Ta ekstra vare på grupper som er såbare i varmen, som eldre og små barn.

– Klimaendringer dreper. Det gjør hetebølger mer intense og presser sårbare mennesker til det ytterste, sier Garyfallos Konstantinoudis ved Imperial College London.