NVE: Klimatiltak kan gi dyrere strøm

Hvis Norge gjennomfører alle klimatiltakene Miljødirektoratet har foreslått, vil det kunne øke strømprisen i 2030 med 7-10 øre kilowattimen, ifølge NVE.

Torsdag legger direktør Kjetil Lund i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) frem nye anslag. NVE venter høyere strømpriser dersom Norge gjennomfører alle de klimatiltakene Miljødirektoratet foreslo i en oppdatert klimaplan tidligere i år. Foto: Frode Hansen / VG

Anslaget kommer frem i NVEs rapport «Scenarioer for kraftmarkedet 2024», som legges frem torsdag.

NVE lager jevnlig rapporter om hva de faktisk tror vil skje i kraftsystemet. I den nye rapporten gir de i stedet et bilde av hva som kan skje hvis Norge gjennomfører de klimatiltakene Miljødirektoratet har foreslått.

– Vi har sett på Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak i Norge» og vurdert hvor mye kraft som vil trengs, sier NVE-sjef Kjetil Lund til E24.

Miljødirektoratet kom i år med flere titalls forslag til klimatiltak, som mer CO₂-fangst i industri, fangst av CO₂ fra luften og mindre kjøttspising. Mange av tiltakene vil kreve kraft.

– Så har vi anslått effekten av det økte kraftforbruket på norske kraftpriser i 2030 og 2035, sier Lund.

Kan øke 7–10 øre kilowattimen

I fjor anslo NVE at norske strømpriser vil bli høyere i 2030 enn det som har vært vanlig historisk, om lag 80 øre kilowattimen i snitt.

Hvis Norge gjennomfører alle de klimatiltakene Miljødirektoratet har foreslått, så venter NVE at strømprisene blir enda høyere.

– Våre analyser viser at dette vil gi et høyere kraftforbruk i 2030 enn i vår basisbane, og det fører til noe høyere strømpriser, sier Lund.

– Vi anslår at strømprisen i et gjennomsnittlig værår vil bli 7-10 øre kilowattimen høyere med dette økte forbruket enn det de ellers ville ha vært, sier NVE-sjefen.

Det vil si en snittpris på 87–90 øre kilowattimen i 2030, før nettleie og avgifter. Til sammenligning var årssnittet for strømprisen i Norge vanligvis på 30–40 øre kilowattimen frem til energikrisen traff Europa i 2021.

De nye scenarioene forutsetter mye høyere kraftforbruk enn det NVE anslo i sin langsiktige markedsanalyse i fjor, men NVE har ikke forutsatt at kraftproduksjonen øker tilsvarende.

I et slikt scenario blir det flere timer med import av strøm enn ellers, og i disse timene blir prisene høyere, ifølge NVE-sjefen.

– Hvis man derimot bygger ut tilsvarende mer kraft som det økte forbruket, vil dette jevne seg ut og du vil ikke få disse effektene på strømprisen, sier Lund.

Øker behovet for strømimport

NVE venter i utgangspunktet at Norge vil være i kraftbalanse i 2030.

Men hvis Norge gjennomfører de klimatiltakene Miljødirektoratet har foreslått, så kan det bli et kraftunderskudd på mellom 8 terawattimer (TWh) og 14 TWh i 2030 og 15 TWh underskudd i 2035, ifølge direktoratet.

– Mange av disse klimatiltakene handler om elektrifisering. De vil bruke en del kraft, og det å gjennomføre tiltakene vil øke kraftforbruket i Norge, og isolert sett øke til noe høyere kraftpriser og større behov for kraftimport, sier Lund.

– Vi har som samfunn et valg. Vi kan for eksempel energieffektivisere mer eller øke kraftproduksjonen, slik at presset på kraftprisene blir lavere, sier han.

Økt kraftproduksjon vil imidlertid kreve naturinngrep, som er omstridt, og vil kunne koste penger for staten.

Blant annet har NVE tidligere anslått at det kan kreve investeringer på over 400 milliarder å energieffektivisere norske bygninger for å spare 10 TWh strøm innen 2030. Dette vil også kreve statsstøtte.

Dyrere å drive industri

– Vil ikke industrien heller droppe prosjekter eller flytte ut av Norge hvis det blir kraftunderskudd og høye priser, sånn at disse scenarioene neppe vil slå til i praksis?

– Man skal alltid være forsiktig med å låse seg for mye til scenarioer. De siste kortsiktige analysene våre tyder på at en del av forbruket til ny industri blir utsatt, nedskalert eller avlyst helt, for eksempel på grunn av forventninger til høyere priser eller forventninger til bedre rammevilkår i USA, sier Lund.

– Men det er riktig at høyere strømpriser vil gjøre det dyrere å drive industri i Norge, alt annet likt.

NVE-sjef Kjetil Lund (t.h.) sammen med energiminister Terje Aasland (Ap) under Arendalsuka i 2022. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Mer prisgitt hendelser

Dersom Norge styrer mot kraftunderskudd vil det potensielt kunne gjøre landet mer sårbart, ifølge NVE-sjefen.

– Det å være importavhengig mer eller mindre hele tiden gjør at vi blir mer prisgitt hendelser i nabolandene våre. Man så for eksempel hvilke enorme følger Putins krig mot Ukraina fikk for europeiske kraftpriser, sier Lund.

– For et land som bruker så mye kraft og er så avhengig av kraftsystemet som Norge, er det relevant for politikkutformingen.

Venter lavere priser mot 2050

Torsdag legger NVE også frem ferske anslag for utviklingen i kraftmarkedet helt frem til 2050.

– Det er vanskelig å si med sikkerhet hvordan kraftmarkedet blir om bare noen uker eller måneder. Da er det i hvert fall vanskelig å si noe om kraftmarkedet 25 år frem i tid, understreker NVE-sjef Kjetil Lund.

Her er kronprins Haakon Magnus (t.v.) sammen med NVE-sjef Kjetil Lund på Hønefoss i forbindelse med ekstremværet Hans i fjor. Foto: Geir Olsen / NTB

Men retningen er klar: NVE venter høye strømpriser frem mot 2030, men tror at prisene vil avta etter hvert. Særlig fordi det er ventet kraftig utbygging av fornybar energi som havvind både i Norden og landene rundt.

– Vi vurderer at det kan dempe prisene over tid. Vi tror på høyere priser enn i dag i 2030, men deretter venter vi at prisene gradvis vil falle. Dette kan variere fra år til år, men det er den retningen dette ser ut til å gå nå, sier Lund.

– Krevende å få lønnsomhet

NVE tror ikke på like mye havvind frem mot 2050 som det regjeringen legger opp til.

– Hvis strømprisene etter hvert presses nedover, vil det gjøre det mer krevende å få lønnsomhet i norsk havvind. Det skal også bygges ut mye havvind i landene rundt oss, og den er bunnfast og har lavere kostnader enn flytende havvind, sier Lund.

– Dere tror også på en del vindkraft på land i Norge særlig etter 2040, hvorfor det?

– Norge har veldig gode forutsetninger for å bygge mer vindkraft på land. Det er lønnsomt uten støtte, og det er gode vindressurser. Så vi har lagt til grunn noen TWh vindkraft etter hvert.

– Dere teller ikke med kjernekraft?

– Det er satt ned et utvalg og det er et pågående arbeid rundt dette, men vi har ikke lagt til grunn i vår analyse at det vil komme noe i denne perioden.