23 hours ago
1
Russiske droner er skutt ned i Polen. Slik bør Nato respondere.
Publisert 10.09.2025 16:54 Sist oppdatert 33 minutter siden
– De truer Europa fra ikke å engasjere seg mer i Ukraina. Ikke tenke mer på styrker på bakken. Være redd for å gi våpen til Ukraina, for da kommer krigen til oss.
Det sier forsker Karsten Friis, ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, til TV 2.
Natt til onsdag ble et titalls russiske droner skutt ned over Polen. Krenkingen av polsk luftrom skjedde samtidig som Russland angrep nabolandet Ukraina med over 400 droner.
– Tidligere har det vært en og annen som har havnet i Romania eller Polen. Nå er det såpass mange at det reduserer sannsynligheten for at det bare var et uhell. Så det er vel der jeg står, sier Friis.
– Det er det farligste
Polens statsminister Donald Tusk sier landet ikke har vært nærmere en væpnet konflikt siden 2. verdenskrig. Samtidig har forsvarsalliansen Nato iverksatt artikkel 4 av Atlanterhavspakten.
Det medfører at Nato-medlemmer skal rådføre seg med hverandre når de mener at et av medlemslandene territoriale integritet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.
Oberst Martin O'Donnell, talsperson for Nato, sier til Air & Space Forces Magazine at Nato-fly skjøt ned flere droner.
– Dette er første gang at Nato-fly er brukt mot potensielle trusler i alliert luftrom, sier O'Donnell til magasinet.
Onsdag ettermiddag uttalte Norges utenriksminister Espen Barth Eide at mye tyder på at dronene var et russisk forsøk på å teste Nato.
– Man må komme fram til hvordan diskusjonsorkestrene skal reagere politisk på dette. Og så kan det hende at det settes i gang prosesser for å styrke beredskapen i Polen ytterligere når det gjelder luftvern, og forskjellige måter å møte dette på, sier Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), til TV 2 og fortsetter:
– Det kan jo tenkes at dette skjer flere ganger, i hvert fall hvis det er en form for plan bak det. Og da må man jo ha redskap og planer klar for hvordan man skal reagere hvis det skjer flere ganger.
Friis ved Nupi er klar på hva han mener Nato nå bør gjøre, for å redusere sjansen for at dette skal skje igjen.
– Det må unngås en normalsituasjon hvor dette er helt greit. At ikke man gjør noen ting. Det er det farligste. For selv om det er et uhell, så vil ikke Russland være så nøye på å hindre det fremover heller, sier Friis og fortsetter:
– Og hvis det var et forsøk på å teste oss og provosere oss, og se hvordan Nato responderer, som jeg nok tror det var, så er det desto viktigere å ikke bare respondere når det skjer, men også respondere i etterkant.
– Grunn til å være bekymret
Bukkvoll i FFI tror situasjonen i tiden fremover vil roe seg ned, da «ingen er interessert i noen eskalering» ut fra det som har skjedd.
– Jeg er ganske sikker på at alle Nato-land skjønner at Russland ikke er i stand til, eller har ingen planer om å angripe Nato, sier Bukkvoll.
Han trekker frem at de er på «hælene» i forhold til sin egen krigføring i Ukraina, og at de ikke har kapasitet til noe mer.
Samtidig er han klar på at nattens hendelse vil få politiske konsekvenser.
– For eksempel så driver jo vestlige land og USA nå å diskutere en slags felles politikk overfor å få mer stramme sanksjonsregimer mot Russland ytterligere. Og sånne ting som er her, kan jo bidra til at det faktisk skjer, da, sier Bukkvoll.
– Men hvor bekymret tenker du vi bør være for dette her?
– Hvis det er grensetesting, så tenker jeg at det er grunn til å være bekymret. Ikke i betydninga at det blir krig, men at forholdet til Russland for vestlige land vil bli enda vanskeligere å håndtere, sier Bukkvoll og fortsetter:
– Og at dette kan gjøres ikke bare mot Polen, men også mot andre land. Det vi har sett siden invasjonen, er jo at bruken av hybride virkemidler fra Russland har blitt gradvis radikalisert. De gjør ting og planlegger ting nå som de ikke ville gjort under den kalde krigen for eksempel.
English (US) ·