NTNU-forsker mener vi vet for lite om omsorgen disse får

Nora Eline Bartnes, Katja Kulstadvik og Eila Jåma Lindstrøm er alle 17 år og vil bli sykepleiere. De tre jobber i dag som tilkallingsvikarer ved Malm sykehjem i Steinkjer.

– Jeg synes det er en fin ting å vite at jeg hjelper andre mennesker. Det hjelper meg å se at andre har det bra, sier Lindstrøm.

Ved sykehjemmet på Malm bor det 45 pasienter. Og her er flere av beboerne NRK snakker med, svært fornøyde.

– Vi har ingenting å klage på. Maten og omsorgen er god, sier en av de eldre.

Men hva er egentlig god kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene våre?

Det har NTNU-forsker Randi Olsson Haave og kolleger forsøkt å finne ut av. De mener dette er noe man har for lite kunnskap om.

– Å bli behandlet som et individ

Kommunene i Norge er pålagt å årlig melde inn på 32 ulike mål for kvalitet.

– Vi har en befolkning i Norge som stadig blir eldre. I tillegg får kommunene overført store ansvarsoppgaver fra sykehusene. Og det er et nasjonalt uttalt mål å gi omsorg av god kvalitet, så derfor ville vi prøve å finne ut av dette, sier Haave.

Og ifølge resultatene av den nye forskningen, handler kvalitet om andre ting enn antall legetilsyn i året og oppdaterte medisinlister.

– Det som stikker seg spesielt ut, er hvor mye det å bli sett og behandlet som et menneske har å si for opplevelsen av kvalitet, sier hun.

Dette er noe av det brukerne er aller mest opptatt av.

Men hvordan skal man klare å levere på dette med begrensede ressurser, lav bemanning og en økende eldre befolkning i framtida?

Nora, Katja og Eila er ikke veldig bekymra.

Må ønske å gjøre jobben

Alle 17-åringene har jobbet en stund ved sykehjemmet, og de vet hvor travel arbeidshverdagen kan være. Likevel mener de det er mulig å gi omsorg av god kvalitet – hver eneste dag.

– Man må jo tenke slik, at hadde dette vært din mor eller far, hvordan hadde du ønsket at de skulle ha blitt behandlet, sier Nora Eline Bartnes.

De som har en slik type jobb, må virkelig ønske å gjøre den på en god måte. Å ha lidenskap for det man driver med, mener Eila Jåma Lindstrøm.

– Man må ha ekte omsorg. Det kan ikke være et skuespill bare for å tjene penger. Dette yrket handler ikke bare om lønna. Beboerne merker jo om dette er noe du vil, eller om du bare har mest lyst til å komme deg hjem.

For Katja Kulstadvik har tre år ved sykehjemmet gjort en ting helt klart for henne.

– På grunn av denne jobben har jeg funnet ut at det er helse jeg vil jobbe med. Jeg trives veldig godt i dette yrket.

– Hva er en god indikator på kvalitet?

I dag brukes det som kalles kvalitetsindikatorer til å måle dette arbeidet. Kvalitetsindikator er, ifølge Helsedirektoratet, et indirekte mål som sier noe om kvaliteten på det området som måles.

– Et eksempel i den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan være hvor lang tid det går fra et vedtak på hjemmetjeneste er fattet til brukerne mottar tjenesten, forklarer Haave.

Hun forteller at dette skal bidra til åpenhet om kvaliteten på tjenestene som gis.

– Resultatene er ment å gi myndighetene grunnlag for prioriteringer og skal være et utgangspunkt for forbedring nasjonalt og lokalt. De skal også gi beboere, brukere og pårørende informasjon om kvaliteten på tjenestene, sier forskeren.

I dag hersker det likevel stor usikkerhet rundt resultatene, både i kommunene og nasjonalt. Det skyldes en kombinasjon av kommunesammenslåinger og ulike praksiser for registrering, forklarer forskeren.

Lukter krumkake til jul

Laila Johanne Ressem-Overrein er sykepleier ved avdelingen i Malm. Når vi ber henne beskrive hva hun mener er god kvalitet, svarer hun følgende:

– Det er heimen til beboerne, og da skal de føle seg trygge der de er. De må ha de medisinene de trenger og gode måltid. Det er også viktig at de får beholde hobbyene sine, sier hun.

I Malm driver de blant annet med bingo, strikking, de dyrker planter i drivhus og de sørger for at lokalene lukter av krumkake til jul.

– Er dette noe dere klarer å prioritere?

– Ikke alltid. Liv og helse er det viktigste, men vi prøver. Vi koser oss når vi får det til, sier Ressem-Overrein.

– Ingen som måler tilfredshet

Haaves forskning viser et gap mellom hva kvalitetsindikatorene fanger opp og hva de som mottar og gir pleie faktisk beskriver som god omsorg.

Vi vet i det hele tatt altfor lite om hvordan de som mottar omsorgen og behandlingen opplever den, mener Haave.

– Det er ingen av kvalitetsindikatorene som benyttes i dag som måler opplevelsen eller tilfredsheten med omsorgen.

Denne kunnskapen er kommunene forpliktet til å innhente gjennom å spørre beboerne, brukerne og deres pårørende, sier hun.

Dessverre viser det seg at det kan gå mange år mellom hver gang dette skjer. Og når de først gjør det, skjer det gjerne gjennom spørreskjemaer, som enten må postes eller sendes inn igjen elektronisk. Dette er det mange eldre som ikke klarer uten hjelp.

Oppfordringen fra forskeren er derfor klar:

– Det må legges mer vekt på det indikatorene i dag ikke klarer å fange opp, nemlig selve opplevelsen av behandlingen og omsorgen. For å få dette til må vi også utvikle og benytte andre måter å dokumentere kvalitet på.