NRK-profil Linn Wiik åpner opp om overgrep i barndommen

– Galskap, sier NRK-profil Linn Wiik, som forteller sin egen og det kvinnelige familiemedlemmets overgrepshistorie i ny bok.

I boka med tittelen «Dette kan være vår hemmelighet», beskriver Linn Wiik sin egen oppvekst i trygge omgivelser i Telemark.

Wiik jobbet flere år som journalist i TV2 og er nå ansatt i NRK.

VG og Dagbladet omtalte saken først.

Det første overgrepet

Da hun var tolv år opplevde hun at et mannlig familiemedlem, som hun kjente godt, likte og stolte på, forgrep seg på henne seksuelt.

Skammen og redselen for ikke å bli trodd bidro til at det gikk lang tid før hun fortalte til noen om det som hadde skjedd.

Først flere år senere, da familiemedlemmet ble far til en datter, turte hun å anmelde forholdet.

Mannen ble tiltalt og funnet skyldig i overgrep mot Wiik og sonet seks måneder i fengsel. Mannen nektet for å ha forgrepet seg, men Wiiks detaljerte dagboknotater over flere år samt funn av overgrepsmateriale av barn på mannens datamaskin bidro til den fellende dommen.

– I dag så er det sånn at det tar jo i snitt 17 år før noen før å fortelle at de har blitt utsatt for overgrep. Og tausheten er jo det som muliggjør overgrep. Tausheten er jo overgriperens beste venn, sier Wiik.

Etter at familiemedlemmet hadde sonet straffen for overgrep mot Wiik, beholdt han omsorgsrett for sine egne små barn. I boka beskriver Wiik at hun var bekymret for at mannen ville gjøre det samme mot sin datter som han hadde gjort mot henne.

Dømt på nytt

Da datteren til mannen fylte 13 år ble faren anmeldt for flere seksuelle overgrep også mot henne. Faren ble pågrepet og siktet for overgrep. Han nektet for å ha gjort det han var siktet for, men vedtok et forelegg for oppbevaring av overgrepsmateriale av barn.

I retten ble mannen funnet skyldig i overgrep og dømt til to års fengsel.

– I alle samtalene med henne de siste årene, hvor vi har snakka om alt som har skjedd, så er det én ting som hun har sagt som bare har brent seg fast i meg, og det er at vi tror vi beskytter oss selv når vi ikke forteller, men det er jo overgriperne vi egentlig beskytter når vi ikke sier noe, sier Wiik.

Loven beskytter de voksne

Linn Wiik har samarbeidet med kvinnen og begges mødre i arbeidet med boka. Hun er sterkt kritisk til at overgrepsdømte ikke automatisk mister omsorgsretten for sine egne barn.

– Hvis du er dømt for overgrep så får du ikke lov til å jobbe i barnehage, eller som lærer eller være fotballtrener. Men du kan ha full tilgang til dine egne barn. Og det syns jeg er helt galskap.

– Og det viser, som dessverre på mange områder når det gjelder overgrep mot barn, at man setter de voksne over barna. Og at man beskytter de voksne og foreldrene mer enn man beskytter barna deres. Det er et viktig budskap for oss, og sånn kan vi ikke ha det, sier Wiik.

Har aldri erkjent skyld

NRK har vært i kontakt med den overgrepsdømte mannen. Han har fått lese Wiiks bok og følgende uttalelse fra mannen, som er gjengitt i boka, gis også til NRK:

«Jeg har blitt gjort kjent med manus. En rekke anklager mot meg har ikke rot i virkeligheten. Jeg har aldri erkjent noe skyld i saken. Da jeg mottok dom, ble jeg sterkt anbefalt å ikke anke av hensyn til fornærmedes helsetilstand. Dette rådet fulgte jeg, selv om det har vært krevende å la saken ligge. Slik det nå har utviklet seg, er det viktig for meg å understreke at jeg føler meg uriktig domfelt. Det jobbes nå med en begjæring om gjenopptakelse av hele saken».

Kritiserer loven

Inga Marte Thorkildsen, som er samfunnskontakt i Stine Sofies Stiftelse, har lest boka til Linn Wiik.

– Boka til Linn Wiik viser det vi har sett i mange år: Vi beskytter overgripere og voldsutøvere mye bedre enn vi beskytter barn, sier Thorkildsen.

Hun mener det norske lovverket gir barn som er utsatt for vold og overgrep for dårlig beskyttelse i saker om samvær og omsorg.

– Vi erfarer at fornektelse og bagatellisering heller er regelen enn unntaket, i mange av disse sakene. Det gjelder ikke bare i familiene, men også i systemer som skulle ha beskyttet barna, sier Thorkildsen.

Stortinget skal snart behandle en ny barnelov, som regulerer blant annet foreldres samværsrett med barna sine.

– Ikke til barns beste

Barnerettsadvokat Maria Stråtveit sier til NRK at det i dagens norske regelverk, ikke er noen sammenheng mellom overgrepsdom og omsorgsrett for egne barn.

Saker om overgrep og omsorg følger to separate rettslige spor; det strafferettslige og det sivilrettslige.

– For at omsorgsrett skal bli vurdert må det sendes bekymringsmelding til barnevernet og eller den andre forelderen må reise sak etter barneloven for å frata den overgrepsdømte forelder omsorgsretten, sier Stråtveit.

At overgrepsdømte beholder omsorgsretten for egne barn, mener Stråtveit er en stor risiko for barna.

– Dette er problematisk fordi det klart ikke er til barns beste og ivaretar ikke våre forpliktelser for barn som vokser opp i Norge. Norge er forpliktet til å ivareta barns beste og beskytte barn mot overgrep. Den manglende rettslige reguleringen av sammenheng mellom overgrepsdom og omsorgsrett for barn, setter barn av overgripere i en omsorgssituasjon med stor risiko for å bli utsatt for overgrep, sier hun.