Norske hjerteinfarkt-dødsfall stuper. TV-fotografens snuoperasjon viser hvorfor.

1 month ago 26

Siden 1970 har norske hjerteinfarkt-dødsfall stupt med 90 prosent. En ny studie viser hvordan.

Goran Jorganovic på jobb i Stortinget – betydelig lettere og friskere enn i februar 2022.

Publisert: 11.10.2024 06:01

Kortversjonen

Siden 1970 har dødelighet av hjerteinfarkt i Norge sunket med 90 prosent for menn og 85 prosent for kvinner. En ny studie fra NTNU gir bedre oversikt over årsakene.
Færre nordmenn får hjerteinfarkt, og den positive utviklingen skyldes blant annet bedre livsstil, redusert røyking og lavere kolesterolnivåer.
TV-fotograf Goran Jorganovic opplevde et hjerteinfarkt i 2022, men endret livsstil radikalt og unngikk slik den samme skjebnen som sin morfar i 1971.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Det går et skarpt skille gjennom livet til Goran Jorganovic: Før og etter 27. februar 2022.

Den søndagen våknet han altfor tidlig i sengen på Ås utenfor Oslo. Det presset rundt brystet, pusten var tung. Han skjønte med en gang hva det måtte være.

Som fotograf for TV 2 hadde han de siste to årene vært tett på pandemien – så langt uten å selv bli smittet av covid.

Så var det min tur, tenkte han.

Han vekket kona, og ba henne kjøre ham til legevakten. Jorganovic kastet opp, satte seg i bilen, brakk seg, kjente på den stadig tyngre pusten. Legevakten sendte ham videre i ambulanse til Akershus universitetssykehus. Der tok legen ultralyd av hjertet.

– Det tok ikke mer enn 15–20 sekunder før han snudde seg mot meg og sa: «Du har hatt et hjerteinfarkt.» Jeg trodde først ikke på ham, sier 64-åringen.

Det ble den spede begynnelsen på en livsviktig snuoperasjon for Jorganovic.

Den speiler på mange måter en slående snuoperasjon i Norge.

Goran Jorganovic i sykesengen 27. februar 2022.

Første gang med full oversikt

Det går et skarpt skille også gjennom norsk hjertehelse-historie: Før og etter 1970.

Etter andre verdenskrig steg levestandarden raskt. Det gjorde også antallet dødelige hjerteinfarkt.

I 1970 snudde det. Siden da har dødelighet av hjerteinfarkt sunket med 90 prosent blant menn og 85 prosent blant kvinner.

Man har hatt hypoteser og antagelser om hvorfor, men få sikre svar.

– Det kunne jo være at færre blir syke. Men det kunne også tenkes at det var like mange som ble syke, men at behandlingen var blitt veldig mye bedre, sier Kaare Harald Bønaa.

Han er hjertemedisin-overlege ved St. Olavs hospital og professor ved NTNU i Trondheim. For et par år siden bestemte han og kollegene seg for å se nærmere på den norske nedgangen i dødsfall fra hjerteinfarkt. De har analysert data fra Norsk hjerteinfarktregister, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret.

– For første gang har vi en tilnærmet komplett oversikt over forekomst av hjerteinfarkt i Norge, sier Bønaa.

I studien, nylig publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, fant de flere svar: Fra 2013 til 2021 sank forekomsten av hjerteinfarkt i snitt med 3,8 prosent årlig. Overlevelse etter hjerteinfarkt gikk også noe ned, men ikke for pasienter med den mest alvorlige typen hjerteinfarkt.

Så hvorfor dør så få nordmenn nå av hjerteinfarkt?

Det er ikke legene som får æren, men nordmennene selv.

Gjør som Goran

– Det vi viser i studien, er at det er langt færre nordmenn som får infarkt – i hvert fall de siste ti årene. Vi tror dette er den viktigste forklaringen på fallet, sier Bønaa.

Det skyldes at vi har fått en bedre livsstil.

Selv om nordmenn er stadig tyngre, så er ikke overvekt en av de største risikofaktorene for hjerteinfarkt, påpeker overlegen. Det er derimot kolesterolnivået, og det sank med 20 prosent fra 1980 til 2015. Røyking, en enda høyere risikofaktor, har falt enda mer. Der 65 prosent av nordmenn røykte i 1960, er tallet nå nede på 8 prosent.

– Det som virkelig gir en effekt på befolkningsnivå, er at vi alle i snitt har fått en litt bedre livsstil. Når risiko for sykdom reduseres i hele befolkningen, blir effekten mye større enn om risiko bare går ned bare hos dem som har svært forhøyet risiko for å bli syk.

Befolkningen har, med andre ord, gjort mer som Goran Jorganovic.

Da TV 2-fotografen kom hjem etter operasjon og ti dager på sykehuset, spurte han seg selv om han hadde fått som fortjent, med den livsstilen han hadde. Lange dager pluss stress og pølselunsjer, minus trening og frukt og grønt? Regnestykket gikk jo ikke opp.

Jorganovic byttet ut sukker og hurtigmat med skogsturer og sunn matpakke. Kona filmet mens han symbolsk begravde en colaflaske i hagen. På ett år gikk han mer enn 3000 kilometer.

Når han fyker rundt for å filme Stortingets spørretime denne onsdagen, er han 20 kilo lettere enn den dagen i 2022. Morfaren hans døde av hjerteinfarkt i 1971. Barnebarnet unngikk samme skjebne. Han takker norsk helsevesen. Men også Neo, datterens hund.

– Den var min beste venn da jeg begynte å gå turer i skogen.

Read Entire Article