Norsk studie: Urovekkende funn om covid-19

– Covid-19 er en viktig årsak til økningen i sykefraværet. De som diskuterer økt sykefravær uten å nevne covid-19 og senfølger, fører ikke en seriøs diskusjon, sier FHI-forsker Richard Aubrey White.

Sammen med forskere fra Nav, Universitetet i Oslo og NTNU, har han undersøkt hvordan koronaviruset påvirker sykefraværet i Norge.

Konklusjonen i studien er oppsiktsvekkende.

– Kan ramme hjernen

Forskerne peker på at sykefravær som følge av utmattelse har eksplodert i løpet av pandemiårene. Det samme gjelder psykiske plager, og ADHD-lignende symptomer som hukommelses- og konsentrasjonsvansker.

Ifølge studien utgjør utmattelse alene 11 prosent av økningen i sykefraværet i 2023, noe som tilsvarer et økonomisk tap på 1,8 milliarder kroner.

Alt dette kan knyttes til senfølger av covid-19, mener White som har ledet studien. Han trekker frem at covid-19 også kan ramme hjernen, og gi en lang rekke symptomer.

– Det er sterke bevis på nevrologiske og psykologiske senfølger etter gjennomgått covid-19. Disse senfølgene, som vedvarende hukommelsesproblemer og kognitive vansker, kan føre til at en pasient oppsøker fastlegen for mistenkt ADHD, sier White.

I 2023 er sykefraværet med ADHD som diagnose 91 prosent høyere enn ventet, ifølge studien.

Forskere fra Nav har tidligere funnet en sammenheng mellom covid-19, og risikoen for å bli rammet av både utmattelse og psykiske plager. Også den norske koronastudien har gjort lignende funn.

Mange blir sykmeldt i lang tid.

Tabellen nedenfor viser hvordan sykefraværet for utmattelse plutselig skjøt fart da pandemien traff Norge.

(Hver søyle i tabellen tilsvaret ett år, og antall tapte dagsverk det året)

Kilde: FHI/Nav

Smittebølger gir økt sykefravær

Forskerne brukte informasjon fra et FHIs eget system for overvåking av sykdomsbildet i Norge.

Dette systemet samler inn data om diagnoser fra nesten alle fastleger og legevakter i Norge. I tillegg har de hentet inn opplysninger om sykefravær fra Nav. Deretter sammenlignet de trendene i perioden før og etter pandemien.

De har også funnet en tidsmessig sammenheng med smittebølger. Studien viser at i perioder med mye koronasmitte, blir langt flere sykmeldt med symptomer på utmattelse.

White mener utviklingen de siste årene tegner et tydelig bilde. Han ber myndighetene informere befolkningen om risikoen for senfølger, og hva det egentlig innebærer.

Forskeren understreker at han ikke uttaler seg på vegne av FHI

– Korona er et luftbårent virus. Norge bør forebygge sykefraværet ved å sette i verk tiltak for å redusere koronasmitte. Det innebærer forbedret ventilasjon og økt bruk av luftrensere.

White tar også til orde for testing, frivillig isolasjon og bruk av åndedrettsvern når man selv er smittsom, og i perioder med mye smitte i samfunnet.

White har også tidligere vært kritisk til hvordan helsemyndighetene håndterer senfølger av covid-19.

Nylig skrev han en kronikk på nrk.no sammen med andre forskere, der han advarer om farene.

– Elefanten i rommet

Sykefraværet i Norge er nå på sitt høyeste på 15 år, og økningen er størst blant unge og kvinner.

Fra april til juni i år lå sykefraværet på 7,1 prosent. Det tilsvarer 10,6 millioner tapte dagsverk.

Også andre land som Storbritannia, Tyskland og Spania opplever en kraftig økning i sykefraværet etter at koronaviruset gjorde sitt inntog.

Til nå har debatten om årsakene her hjemme, i stor grad handlet om folks holdninger til egen sykdom og fravær. Arbeidsgiverne i NHO og flere politiske partier vurderer å kutte i sykelønna for å få ned sykefraværet.

– Det er lett å skylde på individet. Å anerkjenne at covid-19 spiller en viktig rolle med hensyn til økt sykefravær, vil kreve at myndighetene iverksetter tiltak, mener White.

– Årsakene til sykefravær er komplekse. Er det ikke like sannsynlig at økningen skyldes andre forhold, som for eksempel pandemitiltakene og økonomiske nedgangstider?

– Det er sannsynlig at mange faktorer spiller en rolle i økningen i sykefraværet, men likevel er covid-19 elefanten i rommet. Det er tabu å hevde at covid-19 og senfølger fortsatt påvirker samfunnet i 2024. Dette vil fortsette så lenge vi bare ignorerer det, sier White.

FHI: Senfølger rammer ikke mange

Fungerende områdedirektør Preben Aavitsland i FHI mener derimot at «long covid» ikke er et utbredt helseproblem i Norge.

Folkehelseinstituttet har selv undersøkt forekomsten av senfølger, og funnet ut at bare en liten andel av de som har hatt covid-19, får helseproblemer i etterkant.

– Vi har funnet at under 1 prosent av de smittede hadde langvarige symptomer. Andelen er sannsynligvis enda lavere nå som det er så utbredt immunitet i befolkningen, sier Aavitsland.

Aavitsland har tidligere hevdet at senskader fra korona er sjeldne og ofte går over etter hvert.

Han mener det kan være flere årsaker til at sykefraværet har økt.

– Det er ikke så merkelig om sykefraværet har økt etter alt som har skjedd etter 2019. Dyrtid med høye priser og renter, økt uro i verden og den nye sykdommen covid-19 som sannsynligvis alle nå har hatt minst en gang.

Heller ikke den sannsynlige sammenhengen mellom smittebølger og sykefravær på grunn av utmattelse overrasker områdedirektøren.

– Det er som ventet, ettersom utmattelse er et vanlig symptom ved akutt covid-19, sier Aavitsland.

Nav peker på covid-19

Forskere fra Nav tegner derimot et helt annet bilde. En fersk analyse avdekker at en stor del av sykefraværet kan skyldes covid-relaterte sykdommer. Luftveisinfeksjoner og det som trolig er senskader etter covid-19 står for halvparten av økningen i sykefraværet, ifølge Navs forskningsavdeling.

– Diagnosen utmattelse alene er knyttet til 16 prosent av økningen i sykefravær fra 2019 til 2023, og sykefraværene med denne diagnosen er ofte langvarige, sier forsker Ivar Lima i Nav.

Det var FriFagbevegelse som omtalte denne analysen først.

Lima mener internasjonale studier støtter opp om funnene de har gjort.

– Det er åpenbart at covid-19 har medført økt sykefravær, fordi det er svært mange som har blitt og fremdeles blir smittet. Mange får ganske sterke symptomer som tungpustethet, slitenhet og hodepine, sier Lima.

Forskeren etterlyser større fokus på koronaviruset som årsak til sykefraværet i Norge.

– Det er mye som tyder på at en mindre gruppe får langvarige og hemmende senfølger av covid-19. Noen av disse har sannsynligvis gått over på arbeidsavklaringspenger, med fare for å falle ut av arbeidslivet. Dette burde vært viet større oppmerksomhet, både fra helsemyndigheter, forskningsmiljø og offentligheten generelt, sier Lima.