Norsk gigantfunn kan bli viktig EU-prosjekt. Ber regjeringen våkne opp.

Norsk mineralfunn kan bli et strategisk EU-prosjekt. Men regjeringen får kritikk for å sitte stille.

Selskapet Rare Earths Norway sitter på Europas største forekomst av sjeldne jordmetaller. Daglig leder Alf Reistad etterlyser viktige avklaringer fra regjeringen for å kunne sikre status som strategisk EU-prosjekt. Foto: Gunnar Johnsen

Mens Kina strammer grepet om verdens viktigste råstoffer, kaster Vesten seg inn i kampen om ressursene.

Norge har enorme forekomster av mineraler og metaller som verden trenger til ny teknologi og grønn omstilling. USA og Europa er i dag helt avhengig av å kjøpe råvarer fra Kina. EU forsøker å bryte Kinas monopolstilling ved å etablere egne gruver og resirkulere langt mer. En ny lov trådte i kraft før sommeren for å få fart på dette. Loven heter CRMA, Critical Raw Materials Act.

Den regnes av EU som EØS-relevant. Det vil si at den også skal gjelde Norge. Men først må vi formelt si ja. Det er ennå ikke skjedd. Men daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) var ikke i tvil om konklusjonen da Aftenposten snakket med ham på vårparten: – Det er veldig høyt prioritert.

Imens er det første EU-toget i ferd med å gå. Fristen for å melde inn de første såkalt strategiske prosjektene knyttet til CRMA er 22. august. Utvalgte prosjekter kan få fart på gjennomføringen og tilgang på både økonomisk og annen støtte.

Minst ett norsk selskap er svært interessert i å bli med i første runde.

Rare Earths Norway (REN) har mål om en årlig produksjon på 2000 tonn metaller til produksjon av permanentmagneter i 2030. Fensfeltet i Telemark inneholder Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller. Foto: Regiongeolog Sven Dahlgren

Råvarer som er kritiske for Europa

Rare Earths Norway (REN) sitter på store mengder sjeldne jordartsmineraler. Stedet er Fensfeltet ved UIefoss i Telemark. Før sommeren fikk REN bekreftet at deres del av feltet er Europas største forekomst – 8,8 millioner tonn. Og det er bare ned til 450 meters dyp. Mineraler er påvist helt ned til 1000 meter. Selskapet har utvinningsrett for 90 prosent av forekomsten.

Sjeldne jordarter er avgjørende for bl.a. å produsere verdens sterkeste permanentmagneter (se fakta). De bidrar til å konvertere energi og få elbiler og vindmøller til å virke bedre. REN spesialiserer seg på nettopp magnet-relaterte mineraler, som praseodym og neodym. De regnes av EU som noen av de aller mest kritisk viktige råvarene for europeisk industri.

Målet er en årlig produksjon på 2000 tonn slike metaller.

Men status som strategisk EU-prosjekt kommer ikke av seg selv.

– Tiden i ferd med å renne ut

– Vi må sannsynliggjøre at vi vil være i drift i løpet av 2030. Tiden er i ferd med å renne ut. Det er flere forhold vi trenger raskt avklaring på fra Næringsdepartementet, sier Alf Reistad til Aftenposten. Han er daglig leder i REN.

Han etterlyser blant annet innføringen av «fast track» for raskere saksbehandling. Dette har regjeringen varslet lenge, men er ennå ikke blitt virkelighet.

I fjor presenterte regjeringen en ny mineralstrategi. Ett av hovedpunktene gjelder «raskere utvinning og produksjon av norske mineraler gjennom hurtigspor for behandling av konsesjonssøknader».

Reistad etterlyser handling.

– Vi har fortsatt ikke fått noen informasjon om iverksettelsen av dette og om hvem som vil få den koordinerende rollen for vårt prosjekt, sier han.

Grønt løft med mangler

Regjeringens grønne industriløft skulle sette fart på den grønne omstillingen og skape verdikjeder med stort eksportpotensial.

Men det treffer ikke mineralnæringens behov, mener Reistad.

– Vi er helt avhengig av at virkemiddelapparatet, som industriløftet, blir gjort tilgjengelig for strategiske mineralprosjekter.

Reistad etterlyser også en langt mer aktiv dialog med regjeringen.

– Vi trenger et taktskifte hos regjeringen om vi skal kunne bli et strategisk EU-prosjekt, sier han.

REN ba i juni om et møte med Næringsdepartementet så raskt som mulig for å diskutere nettopp planene for Fensfeltet som et strategisk EU-prosjekt.

Nå er møtet fastsatt. Det blir i november.

Vil fremme prosjekter i høst

Det er ikke bare EU som jakter på egenproduserte råmaterialer. Et stortingsflertall ba i juni regjeringen om å fremme Fensfeltet som strategisk prosjekt i regi av Minerals Security Partnership (MSP).

Det er et USA-ledet internasjonalt samarbeid. Det skal realisere prosjekter for viktige råstoffer. Det gjelder litium, grafitt, kobolt, nikkel, mangan og kobber. Og sjeldne jordarter.

Nåværende næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) har svart Stortinget. Hun forsikrer at hun «tar sikte på å foreslå norske MSP-prosjekter høsten 2024 og vil da følge opp Stortingets anmodningsvedtak».

Metaller i Kina blir statlig eiendom

Land som vil lage elbiler, datamaskiner eller teknologivarer, må kjøpe råstoffer fra Kina. Det tilnærmede monopolet gir enorm markedsmakt. Og den blir utnyttet.

Ved nyttår strammet Kina inn på teknologieksport. Spesielt knyttet til utvinning av sjeldne jordarter og produksjon av permanentmagneter.

Landet produserer i dag 60 prosent av alle slike jordmetaller. De foredler 90 prosent. Og 98 prosent av Europas permanentmagneter er fra Kina.

I januar forbød Kina eksport av gallium og germanium. De brukes i produksjon av databrikker.

En ny innstramning skjer 1. oktober. Fra da av blir alle sjeldne jordmetaller regnet som statlig eiendom. Det blir forbudt å tilegne seg eller ødelegge slike forekomster. En database skal gi Kinas ledere full kontroll med utvinning, foredling, bruk og eksport.

– Jeg forstår utålmodigheten

Tilgangen på slike råvarer er en «avgjørende rammebetingelse for det grønne skiftet, og der har vi dårlig tid».

Det skriver Tore O. Sandvik (Ap) en e-post til Aftenposten. Han er statssekretær for næringsministeren.

Han bekrefter at regjeringen arbeider med å vurdere om CRMA er EØS-relevant.

«Jeg forstår utålmodigheten, men denne prosessen må gjennomføres på en grundig måte i tråd med de fastlagte stegene for EØS-vurderinger», fremholder han.