«Normaltid hele året er desidert best»

Nok en gang har vi stilt klokka. Denne gangen «fikk vi en time ekstra», slik vi opplever det hver høst. Kjell Werner, ansvarlig redaktør i ANB, har nylig tatt til orde for at vi må slutte å stille klokka og at den faste tida bør være det vi nå kaller sommertid. Han argumenterer med at vi da får nyte mer av de lange, lyse sommerkveldene.

Denne tilnærminga forstår jeg veldig godt. Mi personlige mening har i mange år vært at det må bli slutt på denne klokkestillinga to ganger i året. Tidligere mente jeg, som Werner, at sommertid ville være fint hele året.

EU har gått inn for at det bør være samme tid hele året. Det gjenstår å se om EU vedtar et nytt direktiv om dette. Gjør de det, må Norge ta stilling til hva som skal være den faste måten å stille klokka på. EU har uttalt at spørsmålet om normaltid eller sommertid skal være opp til medlemslanda selv.

Det er viktig at vi ikke tar for lettvint på spørsmålet og konkluderer uten å ha satt oss godt nok inn i konsekvensene av de to ulike alternativa. Jeg mener fremdeles at vi gjerne kan slutte med klokkestillinga, for den er noe herk. Men jeg er nå overbevist om at normaltid hele året er det rette.

Argumenta for normaltid er nemlig langt mer tungtveiende enn den timen «ekstra » på sommertid som Werner viser til. For det første er sommeren like lys og vinteren like mørk her i nord, uavhengig av om vi velger sommertid eller normaltid hele året.

Normaltid heter normaltid av en grunn. Det er da vi stiller klokka etter solas gang og i tråd med vår egen biologiske døgnrytme. Vi mennesker er jo en del av naturen. Tidspunktet vi får til å sovne på kvelden blir påvirka av når dagslys og mørke slår inn.

Stiller vi klokka etter sola, legger vi til rette for at flest mulig får mer og bedre søvn. Mennesker som uansett har enkelt for å sovne, merker ikke særlig forskjell. Likevel har dette opplagt stor betydning for søvnkvalitet, helse, arbeidskapasitet, læreevne og trafikksikkerhet i sum i samfunnet.

Håndverkere og andre som arbeider utendørs helt eller delvis, starter ofte arbeidsdagen sin klokka 07. I den mørkeste tida på vinteren her i Midt-Norge, hvor jeg bor, er det mørkt nesten til klokka halv ti om vinteren når vi stiller klokka etter normaltid. Skulle vi innføre sommertid hele året, ville det begynne å bli lyst først i halv elleve-tida i stedet. Og dette er verre lenger nord selvsagt. Dette har stor praktisk betydning for mange.

Mange som arbeider på kontor, slik Werner gjør, er strengt tatt ikke så avhengige av dagslyset for arbeidet sin del. Mange har fleksitid og kan tilpasse arbeidsdagen etter eget ønske om å sitte lenger ute på lyse sommerkvelder. Og i ferier gjør vi jo gjerne som vi vil uansett.

Sommerdagene har like mange timer med lys uansett hvordan vi stiller klokka, og vinteren er like mørk. Men hvordan vi stiller klokka påvirker oss. Søvnforsker Ståle Pallesen uttalte 28. mars 2019 til VG bekymring for folks søvnkvalitet dersom sommertid blir innført hele året.

Vi må la hensynet til dem som sliter med søvn gå framfor hensynet til dem som ikke gjør det når det er snakk om ei ordning som vil gjelde for absolutt alle. Friske a-mennesker som ikke har søvnvansker har et mye lettere utgangspunkt for å takle sommertid hele året enn b-mennesker, ungdommer og folk med helseproblem og søvnvansker.

Normaltid hele året er desidert best dersom vi skal tilrettelegge for at flest mulig får nok god søvn og er opplagt både på skolen, på jobb og i trafikken. Dette er bra for a-menneskene også, og det tjener samfunnet som helhet best.

Jenny Klinge,

stortingsrepresentant, Senterpartiet