Norges krigsprofitt kan endre historiens gang

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under toppmøte med europeiske ledere i Kyiv denne uken. Foto: Javad Parsa/NTB

Trump har sviktet Ukraina. Nå må regjeringen hasteinnkalle Stortinget og varsle at Norge vil gi 1000 milliarder til forsvaret av Ukraina og Europa.

Hadde regjeringen og Vesten gitt mer penger til Ukraina for tre år siden, kunne Ukraina ha vunnet kampen mot Russland, i stedet for langsomt å tape den.

Vår egen regjering har kanskje den største grunnen av alle til å gå i seg selv. Da gassprisene føk i været etter Putins invasjon for tre år siden, ble økonomien i Europa rammet hardt. Innbetalingene fra europeiske husholdninger og bedrifter fylte opp Oljefondet da russisk gassimport ble erstattet med norsk. Bare i 2022 og 2023 utgjorde våre ekstrainntekter og europeernes ekstrautgifter ufattelige 1270 milliarder kroner. EU etterspurte lavere priser fra Norge, men fikk blankt nei.

Fikk ingen støtte

Norges krigsprofitt fra Ukraina-krigen var ikke regnet inn i noen statsbudsjetter og kom overraskende. Å bruke disse pengene hadde derfor ingenting å si for norsk velferd. Likevel ble MDG møtt med hoderisting da vi i 2022 foreslo å sette av superprofitten i et solidaritetsfond for Ukraina, og forslaget fikk kun MDGs stemmer på Stortinget.

Også militært har Ukraina fått for lite. Som Norges militærattaché i Kyiv, Sten Richard Larsen, nylig påpekte i VG, har Ukraina fått støtte, men ikke nok til å oppnå en avgjørende seier. I perioder hvor Ukrainas forsvarskamp var inne i en kritisk fase, ble de hemmet av mangel på ammunisjon. Det tok halvannet år fra Ukraina ba om F-16, til vestlige land begynte å sende dem, og ytterligere ett år før de ble operative. Ukraina har fått langtrekkende missiler, men for sent og i for små mengder til å gjøre fremskritt mot okkupantene.

Bør gå i seg selv

Nølingen ga russerne overtak. Erkjennelsen av at Vesten kunne gjort mye mer tidligere, burde få flere statsledere, inkludert våre egne, til å gå i seg selv. Tenk hva mer luftvern, ammunisjon, missiler og droner kunne gjort for å bekjempe Putin for to år siden!

Vi bør spørre oss selv om hvordan verdenskartet hadde sett ut dersom Norge hadde handlet resolutt. Hadde Norge annonsert en tidobbelt støtte i mars 2022, ville Ukrainas slagkraft og forsvarsevne kunne bidratt til å ta tilbake okkupert jord. Ikke minst ville det ha sendt et viktig signal til resten av Europa.

Men regjeringen har satset på at noen andre skulle ta regningen, sånn at vi slapp. Det samme har andre europeiske ledere. Norge og Vesten satte seg aldri som mål at Ukraina skulle vinne. Hadde vi gjort det, kunne krigen vært over før Donald Trumps presidentinnsettelse i USA. Da kunne mye sett annerledes ut i vår del av verden.

Nå dør tusenvis i skyttergravene hver måned. Trump stemmer sammen med Russland og Nord-Korea i FN og nekter for at det var Russland som startet krigen. Europa er forvist til tilskuerbenken i en sak som vil prege kontinentet de neste tiårene. Ukrainas president Zelenskyj har fått en pistol mot tinningen for å godta Trump og Putins «fred» – som i realiteten handler om å få Ukraina til å godta et nederlag.

Må gjøre mye, mye mer

Det er lett å være etterpåklok. Men det er aldri for sent å lære av sine feil. Det er åpenbart at regjeringen ikke har gitt Ukraina «det de trenger», selv om Støre har hevdet dette flere ganger. Norge har fortsatt muligheten til å gjøre mye, mye mer. Derfor er det bra at Støre nå varsler at han vil øke støtten. Men denne gangen kan det ikke bli nok en runde med småpenger som gjør at Stortinget må sette seg ned og forhandle igjen om kort tid.

Det handler både om antall våpen og milliarder, om humanitær hjelp og om politisk vilje og strategisk forståelse. Hvis vi ønsker at Ukraina skal vinne, må vi gi dem de ressursene de trenger for å oppnå det. Ikke bare nok til å holde stand, men nok til å gjennomføre operasjoner som kan drive de russiske okkupantene ut, og hjelpe befolkningen til å håndtere de enorme menneskelige konsekvensene av krigen.

Vi har selvsagt ikke alt utstyret Ukraina trenger, men ingen andre land har så store økonomiske muskler som oss. Hundretalls milliarder som nå er investert i usikre eiendeler som Tesla, Google, eiendommer i London og statsobligasjoner i Federal Reserve kan omsettes raskt, og sørge for at Ukraina og Europa blir et tryggere sted, både på kort og lang sikt.

Trapper vi opp støtten umiddelbart, vil det redde mange liv og kanskje også demokratiet i Europa. Om vi fortsetter å levere for lite for sent, vil enda flere liv gå tapt, og Ukrainas frihetskamp kan være forgjeves. Det spørs hvor mye det hjelper oss å ha noen ekstra milliarder på konto hvis det skjer. Derfor må Støre og Stoltenberg vise mot og lederskap, og det må skje nå.