Norges Bank motsier hovedpoeng i vinterens boksuksess

3 hours ago 4



Det er ingenting spesielt med Norge, ifølge sentralbanken. Ja, vekstkraften er svekket - men det gjelder også andre land.

Forfatter Martin Bech Holte har skrevet en bestselger om norsk økonomi og bruken av oljepenger. Foto: Polyteknisk Forening

Publisert: 15.01.2025 12:51

Kortversjonen

Boken «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte er over natten blitt en bestselger.

Tirsdag kveld trengte 550 seg sammen til bokbad i Polyteknisk Forening i Oslo. Folk satt på gulvet og sto tett langs veggene. Et bilde på den enorme populariteten til boken, som nå er trykt i flere opplag.

Holtes bok drøfter den nære økonomiske historien i Norge. Frem til 2013 gikk det svært bra. Etterpå har det gått svært dårlig, ifølge Holte.

Men kritikere slår tilbake mot bokens innhold.

Dystert budskap

Sentralt i boken – og i virkeligheten – er evnen til å utnytte arbeidskraft, kapital, naturressurser og teknologi stadig bedre.

Dette er veksten i produktiviteten og kan måles ved den årlige veksten i produksjon pr. arbeidstime. Den viser Norges vekstkraft.

Veksten skjer blant gjennom annet oppfinnelser og flytting av ressurser innad i næringer og mellom næringer. Alt summerer seg til at hver innbygger kan få mer materiell velstand.

Holte har et dystert budskap: Etter 2013 har «produktivitetsveksten forsvunnet» i Norge.

Men hva sier andre kilder om dette?

Én kilde er Norges Bank.

Noen uker før Holtes bok ble sluppet 2. januar la sentralbanken frem en ny analyse. Den anslår den underliggende veksten (trendveksten) i produktiviteten i Fastlands-Norge 1996–2023. Analysen sammenligner Norge med våre viktigste handelspartnere.

I analysen er produktivitetsveksten fremdeles der. Resultatene er oppsummert i figuren.

Den har falt

Analysen fra Norges Bank viser:

  • Fra 1996 til rundt 2010 sank evnen til å få stadig mer ut av ressursene (veksten i produktiviteten) mye både i Fastlands-Norge og hos våre handelspartnere.
  • Fra rundt 2010 har veksten i produktiviteten vært omtrent stabil og nesten den samme i Norge og hos handelspartnerne.
  • Etter 2010 er det avvik begge veier mellom Norge og utlandet på 0,1 prosentenheter årlig.

Norges Bank oppsummerer: «Utviklingen de siste tiårene tyder på at produktivitetsveksten har avtatt på tvers av land og næringer, ikke minst i industrien.»

Videre skriver banken at tallene antyder at vekstraten er blitt gradvis likeregradvis likereNorges Bank skriver at den årlige trendveksten "ligger nå godt under 1 prosent både for Fastlands-Norge og (....) landene vi handler mest med». mellom land.

Med andre ord: Det er ikke noe spesielt med Norge.

Holte avviser tallene

Aftenposten har lagt frem Norges Banks resultater for Holte.

Han holder fast på at det går spesielt dårlig i Norge og tar utgangspunkt i at produktivitet er bruttonasjonalprodukt (BNP) pr. time.

– I norsk BNP måler vi masse ting som er luft. Vi måler for eksempel en ulønnsom batterifabrikk i Mo i Rana, som vi teller til full verdi, vi måler til full verdi oljeprosjekter som er subsidierte og der ikke alle burde vært gjennomført, sier han.

Holte mener generelt at norsk BNP måler offentlige prosjekter som er mye dyrere enn de burde vært. Det blåser opp BNP uten at verdiøkningen er reell.

– Skjer ikke dette også i andre land?

– De har ikke like mye penger som Norge. De har ikke luksusen til å holde på som vi gjør. De kan ikke ha like my luft. Vi har en uvanlig stor og økende mulighet til å ha luft.

– Du sier at veksten i produktiviteten i Norge er lavere enn det tallene viser?

– Betydelig lavere!

SSB om samme tema

Forsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå (SSB) har i en årrekke analysert veksten i produktiviteten.

Han er kritisk til Holtes bok og oppsummerer SSBs arbeid med temaet.

– Fra 1974 til 2006 var veksten i arbeidskraftens produktivitet i Fastlands-Norge rundt 2,5 prosent i årlig gjennomsnitt. Etter dette har den årlige veksten vært rundt 1 prosent, sier han.

Forløpet er dermed omtrent det samme som i Norges Banks analyse.

– Lav produktivitetsvekst etter 2005–06 har man stort sett hatt i alle vesteuropeiske land. Her har utviklingen vært veldig lik. Norge skiller seg ikke ut, sier Holmøy.

Årsakene

Forskningsmiljøer verden over har lenge prøvd å finne årsaken til den lavere veksten i produktiviteten.

Norges Bank skriver at «noen» mener utviklingen skyldes færre oppfinnelser som fremmer produktiviteten. Det som kalles «lavthengende frukter» er allerede plukket. Satt på spissen: Det er ikke mulig å finne opp elektrisiteten på nytt.

De granskende økonomene er forundret over at den digitale revolusjonen med automatisering, internett, søketjenester, datamaskiner, smarttelefoner og kunstig intelligens ikke merkes i tallene.

Det kan bety at det tar tid før bedriftene får tilpasset seg de nye teknologisk muligheter.

Hypotesen er derfor at dette «etter hvert vil bidra til et kraftig løft i produktiviteten», ifølge Norges Bank.

Read Entire Article