Norges Bank: Det blir mer å rutte med

Folks økonomiske prøvelser er snart over, spår Norges Bank. Kjøpekraften vil stige helt til 2027.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på vei inn den vanlige døren for å fortelle om renten. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Vi har kontroll på prisveksten nå, og det har vi hatt også de siste årene, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til Aftenposten.

Torsdag holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Der blir den trolig liggende «ut året».

Men ellers er budskapet fra Norges Bank badet i varm høstsol.

– Etter noen år med svak utvikling venter vi god vekst i kjøpekraften i år, blant annet fordi lønningene i år ser ut til å vokse klart raskere enn prisene, sier hun.

Hun forventer at lønnsveksten vil ligge over prisveksten også i årene fremover og oppsummerer:

– De aller fleste vil få bedre råd.

Fall i inntekt i fire år

Bedre råd kan trenges. Nordmenn flest har hatt fire magre år:

• Fra 2019 til i fjor falt den disponible realinntektenden disponible realinntektenDen disponible realinntekten er summen av alle typer inntekt etter fratrekk for skatt, prisvekst og renter. pr. innbygger med i alt 0,8 prosent. Det tilsvarer et årlig fall på 0,2 prosent

Norges Bank spår nå at det snur:

• Over de fire årene fra i fjor til 2027 vil denne inntekten stige med i alt 8 prosent. Det er en årlig vekst på 1,9 prosent.

Den oppsummerer virkningen av lønnsoppgjørene, Norges Bank rentesetting og den uregjerlige prisveksten

Det verste året

2023 var det verste privatøkonomiske året på lang tid. Styringsrenten ble godt over doblet og prisveksten var over 5 prosent. Den disponible realinntekten fikk en skikkelig smell.

Men allerede i år lysner det - fordi prisveksten blir mye lavere.

Neste år følger renten etter på vei nedover.

Forrige fredags ferske anslag fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var enda bedre: Regnet fra det triste 2023 vil den disponible realinntekten pr. innbygger kunne stige med nesten 12 prosent til 2027.

Omregnet i kroner

Ingen bruker prosenter i butikken. Så hva betyr de lovende utsiktene i kroner og øre?

I fjor var den disponible inntekten i gjennomsnitt rundt 700.000 pr. husholdning, regnet i dagens kroneverdi.

2 prosent årlig vekst i disponibel realinntekt betyr grovt regnet rundt 14.000 kroner mer å rutte med hvert av de fire årene 2024–2027.

Men dette er et gjennomsnitt. Det er svært store variasjoner mellom husholdninger. For eksempel vil husholdninger med enslige og pensjonister i mange tilfeller ha lavere inntekt enn gjennomsnittet.

Lavere prisvekst

Både i fjor og i 2022 var prisveksten historisk høy med over 5 prosent. Allerede i år blir den lavere.

– Vi venter at den skal komme ned og nærme seg målet vårt frem mot 2027, sier Bache.

Da er den mer enn halvert til 2,4 prosent, sammenlignet med i fjor.

«Målet» Bache sikter mot er nær 2 prosentnær 2 prosentDet uttalte målet for pengepolitikken er at den årlige veksten i konsumprisene er nær 2 prosent over tid. årlig prisvekst over tid. Hun venter at lønnsveksten vil synke, selv «om den er høy nå og bidrar til å bremse nedgangen» i prisveksten.

I tillegge venter hun at effekten fra den stadig svakere kronen på importprisene vil bli uttømt.

Lavere rente

Når renten har virket lenge nok, kan den settes ned. Men det skjer trolig ikke i år.

Styringsrenten holder seg trolig stabil på 4,5 prosent i 2024. Gjennomsnittlig bankrente vil tilsvarende holde seg i underkant av 6 prosent.

– Går det som vi nå tror kan vi begynne å sette renten ned fra første kvartal neste år. Så venter vi en gradvis nedgang gjennom de neste årene etter som behovet for en innstrammende rente blir mindre, sier hun.

Bankens egen prognose sier rundt 2.75 prosent styringsrente ved utgangen av 2027.

Lavere lønnsvekst

Lønnsveksten er den tredje delen av de gode utsiktene. Norges Bank spår at den høye lønnsveksten i fjor og i år ikke vil vare. Den vil falle, men mindre enn prisveksten.

Lønnsomheten i deler av industrien vil være god. Samtidig vil det samlede næringslivet gå litt dårligere.

– Vi må være forberedt på at ledigheten øker litt i årene fremover. Den har jo økt noe i årene vi har bak oss, men fra et svært lavt nivå.

Norges Bank anslår at den Nav-registrerte ledigheten vil stige fra 2 prosent i år til 2,2 prosent neste år, og stort sett holde seg der. Det betyr ca. 3000 flere ledige.