Norges 100 rikeste hadde spart rundt 2,6 milliarder uten formuesskatt

Laksemilliardær Inge Berg går med raske skritt fra fileteringsfabrikken til slakteriet. Lukten av sjø og fiskeolje river i nesen.

På slakteriet til Nordlaks ved Stokmarknes i Vesterålen bløgges, slaktes og fileteres tusenvis av laks hver dag.

– Det som er med laks, er at du kan koke den, du kan steke den og ovnsbake den. Og spise den rå, sier Berg.

Forrige uke spiste han laks til middag tre ganger, kan han fortelle. Det syntes kona var litt i overkant, sier han og ler.

Hans kjærligheten til laks har gjort ham til én av Norges aller rikeste. Det blåser ofte opp til storm når de rikeste snakker om formuesskatt.

Det vil likevel Berg gjøre nå.

2,6 milliarder i formuesskatt

Før han fylte tretti, hadde nordlendingen grunnlagt Nordlaks.

– Dette er et selskap som vi har bygget stein på stein siden vi startet i 1989, forteller han.

Resten er en suksesshistorie. Berg står på ellevte plass over nordmenn med høyest formue. Han er god for over 3,4 milliarder kroner, ifølge Skatteetatens tall for 2022.

Dette er tallene NRK har brukt i sine beregninger.

Skatteetaten beregner formuen ut fra eiendelene Berg har, som penger i banken, hus og verdiene av aksjene i selskapet hans.

Det ga ham en formuesskatteregning på 37,7 millioner i 2022, viser beregninger NRK har gjort. Øvrig personskatt utgjorde 7 millioner.

Til sammen var formuesskatten da 84 prosent av det Berg betalte i personskatt.

Dette bildet er typisk for de med de høyeste formuene i Norge.

NRK har sett på hvor mye formuesskatten utgjorde av det de 100 rikeste i Norge betalte i personskatt i 2022:

• De betalte 3,5 milliarder kroner i personskatt i 2022.
• Av dette utgjorde formuesskatten rundt 2,6 milliarder kroner.
• Det vil si at formuesskatten i snitt utgjorde cirka 74 prosent av personskatten.

NRK har kun sett på ett år. Hvor mye som betales i formuesskatt, varierer fra år til år.

I tabellen under har NRK beregnet hvor mye Norges 10 rikeste betaler i formuesskatt.

NRK har vært i kontakt med alle på listen over. Ingen av dem ønsker å stille til intervju.

Berg er én av få blant Norges rikeste som vil snakke med NRK.

– Vi klager ikke på å betale skatt. Det er ikke det handler om, sier Berg.

Han mener formuesskatten er den mest skadelige skatten, fordi den må betales uavhengig av om selskapet går bra eller dårlig et år.

– Det store problemet med formuesskatten er at den ikke reflekterer et resultat eller et overskudd, sier han.

– Ikke et stort problem

Berg og de fleste av Norges 100 rikeste eier store bedrifter.

Havner bedriftseierne i en skvis der de ikke har kontanter når formuesskatten må betales?

Det har en forskergruppe under ledelse av forsker Thor Olav Thoresen ved Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo undersøkt.

– Våre undersøkelser gir indikasjon på at dette ikke er et stort problem for de fleste bedriftseierne, sier Thoresen.

I materialet finner forskerne at 99 prosent av bedriftseierne har en skattebyrde som var mindre enn 3,5 prosent av overskuddet i selskapet.

Med andre ord gir dette støtte til at de fleste bedriftseiere har inntekter fra selskapene til å betale formuesskatt med, ifølge Thoresen.

Professor: Lavere lønninger

Formuesskatten gjør at bedriftene vokser mindre og får lavere overskudd, mener økonomiprofessor Torfinn Harding på Universitetet i Stavanger.

– Hvis man skattlegger formue, blir det dyrere å ha kapital. Da blir det mindre kapital, forklarer han.

Kapital i en bedrift kan for eksempel være maskiner som er nødvendig for at arbeidstakerne skal produsere varer eller tjenester. Når bedriftseierne må betale formuesskatt, blir det dyrere å ha maskinene, og det får ringvirkninger, forklarer økonomiprofessoren.

– Da blir det mindre maskiner tilgjengelig, og arbeidstakerne blir mindre produktive, og lønningene blir lavere. Vi kan også tenke oss at bedriftene vil prøve å betale noe av skatten gjennom å øke prisene sine, sier han.

– Formuesskatten helt sentral

Til sammen fikk Norge inn 26 milliarder kroner i formuesskatt i 2022. Det vil si at de 100 rikeste stod for nesten 10 prosent av all innbetalt formuesskatt. Utenlandske eiere av norske selskaper betaler ikke formuesskatt.

– For skattesystemets omfordelende funksjon, er formuesskatten helt sentral, sier økonomiforsker og direktør Simen Markussen ved forskningsinstituttet Frischsenteret.

Markussen mener formuesskatten har negative konsekvenser, men tror likevel ikke den er mer tyngende enn andre skatter.

– Det er en skatt som sikrer at de rikeste betaler en andel av formuen inn til fellesskapet, sier han.

For inntektsåret 2022 måtte alle som hadde en ligningsformue på over 1,7 millioner kroner, betale formuesskatt. Det betyr at i overkant av 623.000 personer over 17 år bosatt i Norge betalte formuesskatt i 2022, ifølge tall fra SSB.

Markussen mener grensen for når man må betale formuesskatt, burde vært noe høyere.

– Det vil skjerme mange mot å betale formuesskatt i det hele tatt, sier han.

Uenig

Økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved University of Minnesota er uenig.

Han er kritisk til formuesskatten fordi den må betales uavhengig av inntekter. Men hvis den først skal betales, mener han det ikke kun bør være de aller rikeste.

– Det er veldig lett å argumentere for at alle andre skal betale mer skatt enn deg selv. Derfor er det viktig at så mange som mulig er med og både betaler alle skatter og får nyte godt av velferdsstaten, sier han.

Han mener det tegnes et feil bilde av hva de rikeste betaler i skatt.

– Jeg syns det er urimelig å bare se på ett år. Listen viser at de rikeste ikke betalte så veldig mye i 2022, men pengene eierne har tjent gjennom bedriftene, vil jo komme inn i utbytteskatt når pengene før eller siden tas ut av bedriftene, sier han.

Han argumenterer blant annet for at det varierer fra år til år hvor mye bedriftseierne tar i utbytte. Jo mer utbytte som tas ut, desto mer utbytteskatt må betales.

I et år der det tas ut mye utbytte vil derfor formuesskatten utgjøre en lavere andel av personskatten.

– Mindre igjen til investeringer

I havgapet utenfor Melbu i Vesterålen står Berg på baugen av «Nora», en båt som er oppkalt etter hans første barnebarn.

Med hjelmen på snei er han klar for å klatre om bord i sin største investering de siste årene – den såkalte havfarmen.

– Akkurat nå er det 6500 tonn fisk. Så det er jo litt verdier i det som ligger her.

Det flytende oppdrettsanlegget er større enn verdens største krigsskip og har kostet flere milliarder kroner å bygge og drifte.

Alt fra båten Nora, til laksen som svømmer rundt og de enorme stålkonstruksjonene i havfarmen inngår i beregningene av formuesskatten.

– Den skatten vi har betalt, har sikkert vært innenfor et fornuftig nivå samlet sett, sier Berg.

Han sier han ville foretrukket en høyere selskapsskatt, som reflekterer hvordan bedriften har gjort det.

Nordlaks er et selskap som har opplevd en enorm vekst opp gjennom årene. De aller fleste år har det vært nok penger til at Berg kunne betale formuesskatten.

– Vi hadde ett år hvor vi ikke evnet å ta ut utbytte. Da var det meget krevende. Da måtte man låne seg opp privat for å betale formuesskatt, sier han.

Siden har Berg vært mer aggressiv på å ta ut verdier av selskapet for å ha en buffer til å betale formuesskatt.

– Det gjør jo at det blir mindre igjen til investeringer til selskapet, forklarer han.

– Uten formuesskatt ville du og veldig mange andre med høy formue hatt veldig liten personskatt. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det er de tingene som man er nødt til å endre på, man er nødt til å se på andre modeller og løsninger så man får en fornuftig og bærekraftig skatt.

Flykter fra formuesskatten

De siste årene har flere norske rikfolk flyttet til skatteparadiset Sveits.

For statskassa medfører flyttestrømmen store tap hvert år.

Utenlandske eiere betaler nemlig ikke formuesskatt av eiendeler i Norge.

Berg er kritisk til forskjellsbehandlingen norske og utenlandske eiere får.

– Det er klart vi føler litt på at vi ikke blir likebehandlet med utenlandske eiere. Dette selskapet må ta ut 200 millioner i året for å være norskeid.

Berg forteller at han mistet mye motivasjon da grunnrenteskatten og økt formuesskatt kom på bordet. På spørsmål om han har vurdert å flytte utenlands, svarer han:

– Man skal aldri utelukke ting i livet. Men vi har ingen planer eller ønsker om å forlate Norge for å eie et norsk selskap. Det er helt meningsløst.