Norge vil ta opp konkurransen med Elon Musk: Forhandler med EU om bit av milliardprosjekt nå

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) møter EUs kommissær for forsvar og romfart i Brussel torsdag. Det kan åpne for norske leveranser til EUs satellittprogram IRIS^2.

Elon Musks SpaceX og Starlink dominerer rombransjen gjennom stadige oppskytinger av bæreraketter med nye satellitter. Nå ønsker Norge å bli med på konkurransen mot Musk og andre internasjonale aktører i verdensrommet. Bildet viser oppskyting av en Falcon 9-rakett med satellitter fra Cape Canaveral i 2024. Foto: John Raoux, AP/NTB

I mange tiår har de europeiske landene vært delvis avhengige av amerikanske kommunikasjons- og spionsatellitter. Russlands fullskalainvasjon mot Ukraina og Elon Musks dominans i romfartsbransjen, har for alvor skutt fart på Europas planer om et eget, uavhengig nett av satellitter.

Gjennom det såkalte IRIS²-prosjektet,IRIS²-prosjektet,Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite (IRIS2) er et nytt europeisk system for sikker kommunikasjon ved hjelp av satellitt. ønsker EU å stå på egne ben. Og ta opp konkurransen med USA, Kina og India i verdensrommet.

I rask rekkefølge skal 290 europeiske satellitter sendes ut i bane rundt jorden fra 2030. Prosjektet har en foreløpig pris på 120 milliarder norske kroner.

I flere år har den norske romindustrien kjempet for å kunne ha leveranser til gigantprosjektet.

Men de har til nå møtt stengte dører, fordi Norge ikke er medlem av EU.

Vil ha full tilgang til romprogrammet

Den norske regjeringen har lobbyert for å få innpass og bruker EØS-avtalen for å få markedsadgang.

Aftenposten får opplyst at næringsminister Cecilie Myrseth (A) torsdag klokken 12 møter EUs kommissær for forsvar og romfart, Andrius Kubilius, i Brussel. Hun skal også ha møter med Europakommisjonen.

Det viktigste temaet som tas opp er norsk deltakelse i IRIS^2.

– Regjeringen jobber for at Norge skal delta fullt i EUs neste romprogram som starter i 2028. Vi gjør dette gjennom å vise til at det er gjensidig nyttig av full norsk deltakelse og at Norge har verdifull infrastruktur for EU, særlig i nordområdene på Andøya, Tromsø og Svalbard, sier Myrseth til Aftenposten.

– En svært positiv utvikling

Administrerende direktør Christian Hauglie-Hanssen i Norsk romsenter bekrefter at han er med på møtene i Brussel med Europakommisjonen og Kubilius.

– Det er en svært positiv utvikling for den norske rombransjen at Europakommisjonen nå har fått et forhandlingsmandat til å snakke med Norge om hvordan vi kan delta i IRIS²-prosjektet, sier han.

Norge har vært medlem av European Space Agency siden 1987, og har i mange år deltatt med leveranser til europeiske romprosjekter. Blant annet har norske bedrifter hatt leveranser til satellittprogrammene Galileo og Copernicus.

Hauglie-Hanssen vektlegger at den pågående sikkerhetsdiskusjonen om Trumps USA og Europa, er med på å aktualisere norsk deltakelse i IRIS^2.

Tildelte 12-årskontrakt til gruppe

Europakommisjonen kunngjorde i desember at en gruppe europeiske selskaper var tildelt en 12-årig kontrakt for leveranser til prosjektet. I denne perioden skal EU bruke 10 milliarder norske kroner hvert år.

Selskapene skal blant annet levere:

• Sikre kommunikasjonstjenester for EU-medlemsstater og offentlige myndigheter. Dette inkluderer satellittjenester til etterretning og andre myndigheter.
• Høyhastighets bredbånd for private selskaper og europeiske borgere, inkludert dekning i områder med dårlig tilkobling.

– Hvilke leveranser ser du for deg at norske bedrifter kan få i dette prosjektet?

– Det er naturlig at Norge blant annet kan bidra med bakkestasjoner som kan ta ned signalene fra verdensrommet, slik Kongsberg Satellite Services lenge har gjort fra Svalbard og en rekke steder rundt om på kloden. Vi ser også store muligheter for at Andøya Spaceport kan bidra med oppskyting av raketter for å sende satellitter ut i bane rundt jorden, sier Hauglie-Hanssen i Norsk romsenter.

Forberedelsene til den aller første oppskytingen av en bærerakett med satellittlast fra Andøya Spaceport pågår nå for fullt. Og det er ventet at dette vil skje i løpet av våren.

Dette er en artistisk fremstilling av hvordan en rakettoppskyting fra Andøya Spaceport vil fortone seg i fremtiden. Foto: Andøya Spaceport / Andøya Spaceport

Konkurrerer med Elon Musk

I dag er Elon Musks Starlink en av de største aktørene i verdensrommet, med over 7000 satellitter i bane rundt jorden. Starlink har som mål å skyte opp hele 42 000 satellitter.

Per 5. mars i år var det totalt 11.833 satellitter i bane rundt kloden, ifølge nettsiden Orbiting Now.

Da Norge skjøt opp den nye nasjonale satellitten NorSat-4 i midten av januar, var det Musks SpaceX som sto for utskytingen ved hjelp av en Falcon-9-bærerakett fra Vandenberg Space Force Base i California.

Musks selskap skjøt også opp de to norske satellittene i Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) i august i fjor. Målet var å gi bredbåndsdekning i nordområdene. Med en prislapp på 5 milliarder norske kroner, er dette det hittil største norske satelittprosjektet som er gjennomført.

– Vi ser at SpaceX er veldig opptatt med å skyte opp sine egne Starlink-satellitter, i tillegg til at de også gjør mye arbeid for myndighetene i USA. Det er relativt trangt i døren der, så Andøya Spaceport vil bli et godt alternativ for hele industrien i Europa, sier Hauglie-Hanssen.