Norge nærmer seg EU – burde vi ta debatten på nytt?

Flertallet på Stortinget er positive, folket tviler. Hva kan egentlig bli annerledes eller bedre for Norge som EU-medlem?

Medlemskap vil gi oss økt innflytelse over egne rammevilkår

Norge har i dag EØS-avtalen, som gjør at vi følger store deler av EUs regelverk. EU har endret seg mye siden 1994, og gjennom EØS har vi vært med på denne utviklingen. Flere utredninger, blant annet EØS-utvalget (NOU2024:7), viser hvordan Norge løpende innfører EU-lover uten å ha stemmerett.

Gode eksempler på dette er EUs «Jernbanepakke IV» og overvåkningsorganet ACER. Vi godtok dem uten reell mulighet til å påvirke eller tilpasse detaljene til norske forhold, noe mange tok til orde for. Slik kan det oppleves som om vi gir fra oss direkte demokratisk innflytelse for økt markedsadgang og økonomiske fordeler.

Åpen

Det er et poeng at EØS-avtalen gir demokratisk underskudd. Med EU-medlemskap vil vi få stemmerett, en plass rundt bordet og vetorett i flere sentrale saker. Det vil gi oss en demokratisk innflytelse vi ikke har i dag.

Aktiv innflytelse = bedre løsninger for Norge

For felles europeisk politikk innen energi, arbeidsliv, klima, teknologi og næringsliv, så tas beslutningene i Brussel. Avgjørelser som også gjelder for oss. I dag er norske interesser representert som lobbyister på gangen. Når feks GDPR-regulativet ble innført, var Norge til stede som observatør. Som EU-medlem hadde vi deltatt i forarbeidet, utforming og ikke minst hatt stemmerett. Ved EU-medlemskap er det også fullt legitimt å forvente norske særregler for blant annet fiske og jordbruk. Flere EU-land har det i dag, men de må forhandles frem som del av helheten.

Åpen

EU-medlemskap vil komme både med ekstra medlemsavgift og nye kompromisser. Poenget er at dette vil oppveies av en mer aktiv rolle, og ikke minst av den styrkede demokratiske deltagelsen et EU-medlemskap gir.

Økt sikkerhet og styrket beredskap

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret seg dramatisk siden 1994. Den russiske invasjonen av Ukraina krever tettere internasjonalt samarbeid. Sikkerhet og beredskap har flere dimensjoner enn den militære, hvor vi i dag stoler på NATOs artikkel 5. EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk gir medlemslandene flere konkrete ressurser og muligheter for å styrke sin nasjonale beredskap, enn de ville hatt hver for seg. Medlemsland deler for eksempel på etterretning, beredskap, sanksjoner og logistikk, og kan dermed møte kriser mer samlet. Dette er noe Norge delvis får tilgang til som EØS-medlem, men tilknytningen er mindre forpliktende enn hva et fullt EU-medlemskap vil være.

Vekst og jobbskaping: Integrasjon gir flere muligheter

Én felles indre markedsregulering gjør det enklere for norske bedrifter å konkurrere og vokse i hele Europa. I dag kan norske selskaper operere rettslig i EU, men mangler enkelte rettigheter, tilgang til offentlige anbud, digitaliseringstiltak, kapital og nettverk som medlemskap kan gi. Det har vært tilfeller hvor norske kunnskapsarbeidsplasser og oppstartsbedrifter har blitt kjøpt opp av europeiske selskaper fordi vekstvilkårene der kan oppleves enklere. EU har prosesser og fond vi kun delvis er en del av uten medlemskap. Dagens tilknytning med EØS er god, fullt EU-medlemskap ville gjort det enda bedre. Under årets Stortingsvalg var formueskattens betydning for næringslivet en stor sak. Vår tilknytningsform til EU betyr sannsynligvis mer, og et EU medlemskap kan styrke norsk vekst og verdiskapning.

Klima og grønn omstilling: Må tas sammen

EU er gjennom sin «Green deal» tydelige på klima. På godt og på vondt. EUs klimapolitikk løfter i praksis også norsk klimapolitikk. Norske utslipp skal følge EUs politikk gjennom EØS, men vi sitter ikke rundt bordet når rammene for grønn omstilling, energi og strømkabler vedtas. I dag er vi passive mottakere av EU-regler. Som medlem kunne vi aktivt påvirket dem fra de lå på tegnebrettet, til vedtak i vår interesse. Vi hadde fått en helt ny plattform for norske krav allerede fra de innledende arbeidene. Norge har sine særtrekk, som trenger ekstra oppmerksomhet. Ekstra oppmerksomhet får vi ved å være medlemmer, ikke ved å stille oss utenfor.

Demokrati handler også om å ta valg på nytt

Over 30 år har gått siden siste folkeavstemning. Både verden, Europa og Norge har endret seg markant disse årene, både økonomisk, sikkerhetspolitisk, og miljømessig. Det er kanskje på tide å la folket vurdere medlemskap igjen? EØS-avtalen har sørget for stabilitet, men det er ikke slik at «nei» til EU = full frihet. Noen vil mene det betyr at vi mister reell innflytelse, og må godta betingelser vi ikke har vært med å bestemme. Kanskje mister vi da også en viktig dimensjon av folkestyret?

Et norsk EU-medlemskap gir trolig utsikter til både utvidet demokrati, mer innflytelse, større sikkerhet og nye muligheter for arbeidsplasser. Kanskje det er på tide å gi folk et oppdatert og reelt alternativ til dagens tilknytning?