Norge ikke forberedt på dødsbølge. Den siste reise kan ta timer og dager.

ODDA (Aftenposten): Mange likkister i samme bil. Timevis med kjøring og uker å vente på urnen. Stadig flere vil kremeres, men kapasiteten er sprengt. Hva gjør det med verdigheten?

Lenge var kremasjon et storbyfenomen. Andelen som ble kremert, var stabil.

Men de siste ti årene har det skjedd noe.

– Det har vært en del fordommer mot kremasjon. Dem er det færre av, sier Stein Olav Hohle, tidligere gravferdsdirektør i Oslo.gravferdsdirektør i Oslo.Han har i mange år jobbet for å fremme kremasjon gjennom Norsk kremasjonsstiftelse.

I år kan andelen som kremeres i Norge, for første gang bikke 50 prosent. Det vil trolig ikke stoppe der. Frem mot 2050 anslås det at den vil øke til 75 prosent.

Men det er en utfordring: Norge har bare 25 krematorier.

– Det er en verdig transport gjennom en vakker del av Norge, sier Torvald M. Haugen.

Han er driftsleder for gravlundene i Haugesund og har lang erfaring med å transportere døde til krematoriet.

– Dette er en bårebil tilpasset transport av fire kister. Den brukes til det samt å frakte urnene tilbake til Haugesund, understreker han.

Det er en uvanlig transport.

I Norge kjøres som regel én og én til gravsted eller krematorium.

Men to trender slår nå inn samtidig. Det vil trolig bety at flere døde må fraktes på denne måten – mange lik sammen – før urnen kommer i jorden.

For liten kapasitet

Situasjonen i Haugesund beskriver en utfordring som flere regioner har, men som det snakkes lite om.

– Det er jo ikke et farlig tema, men det er ikke på dagsordenen, sier John William Pettersen, leder i Pensjonistpartiet i byen.

Han har forsøkt å sette søkelys på situasjonen.

– Jeg er 81 år, og de fleste på min alder er opptatt av dette. Noen synes transporten er uetisk, andre trekker på skuldrene, sier han.

I deler av landet er det langt mellom krematoriene, og kapasiteten ved flere er sprengt. Å kjøre de døde til nabobyer blir løsningen.

En rapport fra Hovedorganisasjonen KA, hvor kirkelige og ideelle organisasjoner er medlem, slo nylig fast at situasjonen er «alvorlig».

«Vestland, Innlandet, Østfold og Buskerud står allerede i dag uten tilstrekkelig kapasitet til å håndtere nåværende etterspørsel på en tilstrekkelig robust måte.»

Forventer kraftig økning

Men situasjonen kan bli enda mer prekær. Den kommende eldrebølgen vil bli etterfulgt av en dødsbølge. I 2050 vil det være 16.000 flere dødsfall enn i dag. I flere regioner slår økningen inn allerede om ti år.

Samtidig velger altså flere kremasjon.

Det vil bety at kapasiteten må økes fra dagens 30.000 til over 45.000 kremasjoner årlig.

Men ifølge rapporten er det en «reell risiko» for at Norge ikke vil klare dette.

Vil bygge private

Dette markedet vil nå det tyske selskapet IFZW International inn på. Gjennom sin norske samarbeidspartner Sjond AS har de søkt om å få bygge et krematorium i Stange.

Det er Barne- og familiedepartementet som behandler søknaden.

Denne ovnen ved Vestfold krematorium i Sandefjord er levert av det tyske selskapet IFZW International. Dette er den første og hittil eneste elektriske ovnen i Norge. Nå vil det tyske selskapet selv bygge og drifte et tilsvarende krematorium i Stange i samarbeid med en norsk partner. Foto: Vestfold krematorium

Statsråd Kjersti ToppeKjersti ToppeHun leder Barne- og familiedepartementet, som har ansvaret for gravferdsordningene. (Sp) er ikke begeistret. I en e-post til Aftenposten skriver hun at hun mener at det er mest naturlig at krematorier blir driftet i offentlig regi:

«Jeg er bekymret for en utvikling der en viktig del av gravferdsberedskapen ikke er i det offentlige lenger, og at driften blir avhengig av å drifte med overskudd.»

Daglig leder Per Firing i Sjond tror likevel på grønt lys.

– Det er ikke noe i lovverket som tilsier at vi ikke kan ha private krematorier, sier han.

Har et tak på utslipp

Men hvorfor økes ikke kapasiteten ved eksisterende krematorier? Svaret ligger i begrensningene de har på utslipp. De fleste norske krematoriene har tillatelse til å kremere fra 200 til rundt 1500 personer i året.

Unntaket er Alfaset i Oslo. Det har flere ovner med en samlet kapasitet på 6000 i året.

– Det er et paradoks. Den økende transporten av døde medfører jo også større utslipp, sier Jan Willy Løken, daglig leder i Jølstad Begravelsesbyrå – landets største.

Men hvorfor bygger ikke flere kommuner krematorier? Det koster 50 til 100 millioner kroner, og de har trolig ikke noe å tjene på det, forklarer Løken.

– De har ingen ekstra utgifter ved ikke å ha krematorium. Det gir heller ikke inntekter. Nav betaler nemlig mesteparten av kostnaden ved transporten.

Torvald M. Haugen frakter døde til Odda. Når han returnerer til Haugesund, tar han med seg urnene etter de som ble kremert uken før. Foto: Arnfinn Mauren

Skikker i endring

Bak utviklingen ligger også endringer i hvordan nordmenn forholder seg til gravstedet. Ulike gravskikker sidestilles på en helt annen måte enn tidligere.

– Alt dette peker i en retning mot økt kremasjonsandel, sier Løken.

Det vil gi mer transport. Men ifølge begravelsesbyråer er det ikke nødvendigvis selve transporten pårørende reagerer på.

Det er tiden.

– Noen ønsker å sette ned urnen rett etter bisettelsen. Nå kan det ta flere uker før det kan skje, sier Per Gunvald Haaland i Haugesund Begravelsesbyrå.