Norge i nytt Arktis-samarbeid: – Vårt viktigste strate­giske interesse­område

I slutten av september var alles øyne rettet mot New York, der verdens ledere var samlet for FNs generalforsamling.

Ikke alle fikk med seg det som skjedde på sidelinjene.

På fredagskvelden 27. september benket utenriksministre og diplomater fra Canada, Norge og de andre nordiske landene, blant dem utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), seg for middag i storbyen.

Dagen etter hoppet de på et fly med kurs mot Iqaluit, en avsidesliggende småby på Baffin Island, langt nordøst i Canada.

«En prosess»

Møtene var del av den første canadisk-nordiske sikkerhets­dialogen, ifølge canadisk UD. Hva samarbeidet skal bestå av, er fortsatt ikke bestemt. Men det skal være sikkerhets­politisk, ikke militært, og skje utenfor Nato og Arktisk råd.

Offisielt er ikke USA med.

– Nøyaktig hvilken form det får, er fremdeles en prosess. Det utveksles fortsatt konseptpapirer, sier statssekretær i UD, Eivind Vad Petersson (Ap), til NRK.

Han understreker at Norge er positive til initiativet. Og at det er viktig å ha dialog om sikkerhets­politikk med allierte i Arktis, noe Canada tidligere ikke har vært en aktiv pådriver for.

– For Norge og denne regjeringen er nord­områdene vårt viktigste strategiske interesse­område, sier Petersson.

– Det er der Norge først og fremst møter verden. Da trenger vi tett kontakt og konsultasjoner med våre nærmeste allierte.

Flere er interessert i Arktis

Ukraina-krigen, trusler fra Russland, befolkningen i Arktis, forsvar og energipolitikk var blant temaene på agendaen under møtene i september. Det sa landene i en felles uttalelse.

– Det handler rett og slett om deling av informasjon og analyse om hva som skjer i våre deler av Arktis, utdyper Petersson.

Han føyer til at dette skjer i en tid der med økte spenninger og uro, særlig knyttet til forholdet mellom Vesten og Russland. Samtidig fører klima­endringer til issmelting og mer sivil og militær skipstrafikk i Arktis.

– Det handler det også om andre lands interesser for Arktis og vår håndtering av det, sier Petersson.

Kina er blant landene som har stor interesse for mulighetene klima­endringene fører med seg. De har tidligere erklært seg som en «nær-arktisk stat».

Ville holde allierte utenfor

NRK har spurt canadisk UD om de kan si mer om status på forhandlingene og hvilken form samarbeidet får.

De svarer ikke på spørsmålene, men skriver i en e-post til NRK at initiativet er en måte å «gå inn i en dypere sikkerhets­dialog med likesinnede stater i Arktis».

De påpeker også at det ikke foregår samtaler knyttet til forsvar og militæret i Arktisk råd.

At det skulle være Canada som tok initiativ til et slikt samarbeid, var det ikke alle som hadde trodd for noen år siden. Det vitner om en betydelig politisk kursendring, ifølge seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridjof Nansens institutt.

Han forteller at Canada lenge har vært skeptisk til å involvere andre land i sine arktiske områder. Når det gjelder sikkerhet, har mye blitt overlatt til USA.

– Det har vært en litt underliggende holdning i canadisk Arktis-politikk, og sikkerhets­politikk generelt, at man skal verne om sitt og holde allierte land litt unna, sier Østhagen til NRK.

Men situasjonen har endret seg. Spesielt siden 2022 og Russlands fullskala krig i Ukraina.

En ny måte å snakke om Arktis

Canada er nå blant annet i gang med en ny arktisk strategi, ventet før nyttår. I den nye forsvars­strategien fra i vår understreket de viktigheten av å beskytte sine interesser i Arktis.

– Det er ingen tvil om at Canada til dels har innsett at man må være mer åpen og inkludere allierte i sine sikkerhets­politiske bekymringer i Arktis, sier Andreas Østhagen.

Tidligere har Canada og de nordiske landene hatt relativt lite kontakt. Østhagen mener et politisk samarbeid om sikkerhet i Arktis kan være nyttig av flere grunner:

• For å utveksle informasjon.
• Skape en felles forståelse av det som foregår og eventuelle trusler.
• Finne felles tiltak som kan holde spenninger nede.

Seniorforskeren minner også om én ting: Arktis er fortsatt en region uten konflikter. Den eneste uavklarte grensen går mellom Canada og USA.

Likevel viser det canadisk-nordiske sikkerhets­samarbeidet at regionen ikke er isolert fra de dynamikkene som preger resten av verden.

– Initiativet er relevant i dreiningen i måten vi snakker om nord­områdene og Arktis: Som en arena for geopolitisk rivalisering og sikkerhets­politiske utfordringer, sier Østhagen.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: