Norge er et av få land hvor straffedømte kan stille til valg. Vi ser et tydelig mønster.

Norske partier er flinke til å sile ut kandidater med kriminell bakgrunn, men det hender at noen slipper gjennom, skriver kronikkforfatterne. Foto: Lise Åserud / NTB

Norge er et av få land hvor straffedømte kan stille til valg. Studien vår avdekker et tydelig mønster.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

I USA er den republikanske presidentkandidaten Donald Trump tiltalt for en rekke alvorlige forhold. Blant annet forsøk på å påvirke valgresultater og uriktig håndtering av hemmeligstemplede dokumenter. Til tross for dette nyter han stor støtte blant republikanske velgere.

Studier fra flere land viser at kriminalitet ikke nødvendigvis straffes på valgdagen. Korrupte og kriminelle politikere blir ofte gjenvalgt.

Dersom personer med kriminell bakgrunn velges inn i politikken, kan dette svekke tilliten til demokratiet. I tillegg kan slike personer misbruke maktposisjoner for personlig vinning. De fleste land har derfor lover som hindrer kandidater dømt for alvorlige lovbrudd i å stille til valg.

Norge og USA er to av få land hvor straffedømte kan stille til valg. I vårt system overlates det til velgerne og politiske partier å vurdere kandidaters kriminelle bakgrunn. Hvor effektivt klarer de å holde kriminelle utenfor folkevalgte posisjoner?

Kriminelle politikere

Ikke alle norske politikere har vist seg å være lovlydige. De siste årene er flere skandaler avdekket. Blant annet knyttet til stortingspensjoner, juks med reiseregninger og bruk av pendlerboliger.

Disse avsløringene har fått politiske konsekvenser i form av statsråder som går av, men også straffeskatt for enkelte stortingsrepresentanter. I noen tilfeller førte det til domfellelser for grovt bedrageri. Aftenposten kunne i etterkant av lokalvalget i 2023 fortelle om 46 straffedømte som hadde blitt valgt til norske kommunestyrer.

Ved hjelp av registerdata fra Statistisk sentralbyrå har vi studert i hvilken grad norske lokalpolitikere har kriminell bakgrunn. Våre analyser omfatter alle kandidater som har stilt til kommunestyrevalg i perioden 2003 til 2019 for et av partiene som i dag er representert på Stortinget.

Vi har valgt å fokusere på lokalpolitikere fordi det er mange av dem, og fordi de fleste rikspolitikere startet sine karrierer på lokalt nivå. Studien omfatter kun domfellelser for alvorlige lovbrudd. Slik kan vi sammenligne kriminell bakgrunn blant lokalpolitikerne med den generelle befolkningen.

Studien vår avdekker et tydelig mønster: Personer med kriminell bakgrunn blir gradvis sortert ut på alle nivåer av den politiske karrierestigen.

Lovlydige ordførere

I figuren under viser vi andelen individer som har begått en forbrytelse i løpet av fem år før gjeldende valg, i ulike grupper. I befolkningen er det 1,9 prosent som har begått et alvorlig lovbrudd. Denne andelen halveres nesten blant listekandidatene og faller ytterligere for kandidater som faktisk blir valgt.

Ordførerne fremstår som de mest lovlydige. De blir dømt for omtrent en tyvendedel så få alvorlige forbrytelser som den generelle befolkningen.

Vi ser det samme mønsteret når vi deler materialet etter type lovbrudd, som narkotika, økonomisk kriminalitet, vold, og trafikk. Resultatet blir det samme når vi tar hensyn til ting som alder, kjønn, inntekt, og bostedskommune.

Det er heller ingen tydelige forskjeller mellom venstre- og høyresiden i politikken. En kriminell fortid svekker sjansen for å bli valgt til politiske posisjoner.

I analysene våre finner vi at partiene spiller en avgjørende rolle i å filtrere ut kandidater med kriminell bakgrunn. Etablerte lokale partiorganisasjoner som stilte valgliste ved forrige kommunestyrevalg, er bedre til å nominere lovlydige politikere enn partier som ikke stilte liste ved forrige valg.

Dette viser at partiene i Norge i stor grad er opptatt av å holde kriminelle personer utenfor kommunestyrene, og etablerte partier lykkes best med dette.

Filtrerer ut kandidater

Selv om de politiske partiene i Norge er flinke til å sile ut kriminelle personer fra valglistene, hender det at kandidater med en kriminell bakgrunn slipper gjennom. Hvordan reagerer norske velgere på dette?

Kandidater med en kriminell bakgrunn har lavere sannsynlighet for å klatre på valglisten etter personstemmer sammenlignet med sine lovlydige motparter. Forskjellen i sannsynligheten er imidlertid liten. Dette kan skyldes at partiene allerede har gjort en god jobb med å filtrere ut de mest problematiske kandidatene.

Lokalvalgundersøkelsen fra 2019 viser at mange velgere er skeptiske til politikerne. Selv om vi har større tillit til de folkevalgte enn i mange andre land, mener et betydelig mindretall at politikerne ikke er kvalifiserte, og at de først og fremst er opptatt av egen vinning.

Vår studie føyer seg inn i rekken av undersøkelser som viser at politikere i Norge og andre land i Nord-Europa generelt sett har gode kvaliteter: De har høy utdanning, de er gavmilde målt i donasjoner til frivillige organisasjoner og veldedige formål, og de er altså også mer lovlydige enn folk flest.