Nordmenn vender ryggen til USA. Nå har vi nye favoritter.

Akkurat nå

– Dette tolker vi som et tydelig utslag av en «Trump-effekt», sier en av forskerne bak rapporten.

Norge har et tett samarbeid med USA, noe statsminister Jonas Gahr Støres møte med president Donald Trump i Det hvite hus 24. april i år var et bevis på. Foto: Mark Schiefelbein, AP/NTB

For et år siden mente omkring halvparten av befolkningen at Norge burde samarbeide tettere med USA. Bare en fjerdedel ville redusere samarbeidet.

Nå er bildet snudd på hodet: 42 prosent av befolkningen synes Norge burde samarbeide mindre med USA. 25 prosent vil ha mer av det.

Dette er blant funnene i en fersk rapport fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

– Dette tolker vi som et tydelig utslag av en «Trump-effekt» som følge av USAs politikk det siste halvåret. Befolkningen er mer skeptisk til USA-ledet politikk, fastslår seniorforsker Øyvind Svendsen, en av forskerne bak rapporten.

Og det er ett alternativ til USA som peker seg klart ut.

Frankrike på fremmarsj

Omtrent syv av ti nordmenn mener at Norge burde samarbeide mer med Storbritannia (72 pst.), Tyskland (69 pst.) og Frankrike (67 pst.).

Økningen er størst for Frankrike. Siden før forrige stortingsvalg er lysten på fransk samarbeid økt med 14 prosentpoeng.

Likevel er det små endringer i folks holdninger til EU-medlemskap og EØS-samarbeidet.

Holdningen til Russland og Kina er tydelig negativ:

Tre fjerdedeler vil ha mindre kontakt med Russland. Nær halvparten sier det samme om Kina.

Opptatt av verden utenfor Norge

Det er ingen tvil om velgernes vilje til å støtte opp om internasjonalt samarbeid. Og interessen er økende. Før valget i 2021 svarte en fjerdedel at utenrikspolitikk var nokså viktig eller svært viktig for å bestemme partivalget deres. Nå gjelder dette fire av ti velgere.

Folk er i høy grad fornøyd med de partnerskap og allianser Norge er med i. Hele 80 prosent mener at vi fortsatt bør støtte FN og jobbe for felles spilleregler i internasjonal politikk.

Nesten like mange – syv av ti – støtter Nato, færre enn én av ti er negative til militæralliansen.

Men forskerne finner tegn på endringer. De kan leses som en vending bort fra USA og dreining mot allierte i Europa:

«78 prosent mener at Norge bør jobbe for et Nato med større uavhengighet fra USA, selv om det vil bety en kraftig økning i forsvarsbudsjettene for de andre landene.»

Skepsis til president Donald Trump og tillit til USA henger sammen. Og nordmenn er langt fra alene i Europa om å oppleve Trump-effekten.

Putin mer populær enn Trump

Danskene er i særklasse negative.

Andelen dansker med et positivt syn på USA ble halvert fra 40 til 20 prosent i løpet av Trumps to første måneder. I Sverige var nedgangen fra 41 til 29 prosent, ifølge tall fra YouGov.

58 prosent av briter, franskmenn, italienere og spanjoler har et svært negativt syn på Trump, viste en annen måling i mars.

En global indeks har vist at Kina i år har passert USA i popularitet. Og at Trump selv er mindre populær verden over enn både Xi Jinping og Vladimir Putin.

Hva er de største truslene?

Nordmenn flest ser på den sikkerhetspolitiske trusselen mot landet er betydelig. Rundt halvparten mener den er middels stor. En tredjedel opplever den som høy eller svært høy. Bare 16 prosent føler den er lav.

Flertall mot Israel-støtte

Nupi har også fått svar på spørsmål om velgernes holdninger til Ukraina og Israel:

• 49 prosent er positiv eller svært positiv til Norges militære hjelp til Ukraina. 19 prosent er negativ eller svært negativ.
• 53 prosent mener Norge ikke bør støtte Israel i det hele tatt. 11 prosent vil gi støtte eller full støtte til Israel.
• 38 prosent mener at Norge bør støtte eller gi full støtte til palestinske myndigheter. 34 prosent har svart «ikke noe eller lite støtte».