Nordmann vant «verdens tøffeste løp»: – Noe av det største som er gjort

Onsdag morgen, norsk tid, krysset nordmannen målstreken alene i Nord-Amerika.

– Dette er noe av det største som er gjort i norsk ultraløphistorie. Det løpet her er så sinnssykt brutalt fra start til slutt. Det kan drepe deg helt, men Simen leverer den beste herretiden noensinne.

Det sier Magnus Thorud, som var en del av teamet til Holvik i USA, på telefon.

Hovedpersonen selv sov på hotellrommet når NRK tok kontakt, etter nesten et døgn med løping.

«Verdens tøffeste ultraløp»

Badwater 135 ultramaraton, som er på 217 kilometer, blir markedsført som verdens tøffeste ultraløp.

Løpet starter på Badwater Basin i Death Valley, USAs laveste punkt 85 meter under havnivå. Målgang er på Whitney Portal, hele 2530 meter over havet.

Løpet går over tre fjelltopper, og ifølge arrangøren klatres det totalt 4450 høydemeter.

Det er likevel varmen som gjør løpet mest ekstremt, med temperaturer godt over 40 grader og stekende sol som preger mye av løpet.

Det er en varme Holvik også har fått kjenne på de siste dagene, etter at han kom til USA og Badwater allerede i slutten av juni for å gjøre unna de siste forberedelsene til løpet.

– Det er alltid varmt, ofte over 40 plussgrader. Det kjenner du når du starter klokken 10. Men i år var ikke det varmeste året, og når man løper såpass fort, slipper man mye av de partiene som blir for varme, sier Thorud.

– Varmen er et problem vi tar stilling til hele tiden. Men vi hadde fordelen at dette ikke var det varmeste året.

Måtte bryte i fjor: – Røde blemmer overalt

Det er tredje gang Holvik deltar i løpet. Første gang var i 2023. Da vant han herreklassen og ble nummer to totalt, bare slått av Ashley Paulson.

Han var også med i fjor, men måtte bryte etter å ha ledet i 140 kilometer. Etter 20 timer sa kroppen stopp den gang stopp.

– Føttene er svulmet opp. Jeg har røde blemmer overalt. Det er vondt å sitte. Jeg gruer meg til å dusje. Jeg har ikke smakssans. Det tar noen dager før jeg er i vater igjen, for å si det sånn, sa Holvik til NRK etter løpet i fjor.

I år skulle han få sin hevn.

– Dette var en revansje. Det var derfor han kom tilbake, og som tente gnisten i å gjøre opp for fjoråret. Han var her for å gjøre jobben, rett og slett, roser Thorud.

Selv om Holvik måtte bryte i fjor, ble det norsk jubel da Line Caliskaner vant kvinneklassen:

Ledet tidlig

Holvik lå sammen med spanske Iván Penalba Lopez frem til første passeringspunkt etter rundt 27 kilometer. Derfra dro han gradvis ifra og ledet med en halvtime inn på de siste 50–60 kilometerne.

– Vi disponerte dette jevnt, og Simen løper naturlig ganske fort. Da gjelder det å finne balansen, for i ultraløp kan det komme noen «dipper» og perioder hvor man ikke tar til seg nok næring og drikke. Men da fant vi løsninger, i tillegg til en trener som er tett på. Han ga hele tiden instrukser som Simen trengte å høre, og noen tupp i ræva da det virkelig gjaldt, sier Thorud.