Nordmann føler seg «trygg»: – Rettet mot Hizbollah og ikke hele landet

Hvor langt vil israelerne gå denne gangen? – I 2006 opplevde man sterkere at det kunne smelle overalt, forteller norsk militærekspert.

Nok et blodig kapittel skrives nå i Midtøstens historie.

– Jeg tror reaksjonen blant befolkningen vil avgjøres av hvor langt IDF beveger seg, og hva målene deres er, sier Gunnar Gabrielsen på telefon fra Beirut.

Det israelske forsvaret sier det dreier seg om begrensede, lokaliserte og målrettede raid rettet mot Hizbollahs kommando- og kontrollstrukturer og annen militær infrastruktur.

Angrepene inkluderer spesialstyrker med artilleri- og luftstøtte. I tillegg har Israel gjennomført flere luftangrep i områder i Beirut og i Bekaadalen, hvor Hizbollah står sterkt.

Bakkeinvasjonen kan øke i omfang.

– Forsøkt skape et «mini-Iran»

Grytidlig mandag morgen landet militæranalytiker og offiser Gunnar Gabrielsen i Beirut. Han er i landet i privat ærend og forteller at flyet var nesten tomt, flyplassen likeså.

– Det var dødsens stille i området. Jeg ventet tydeligere tegn på at angrep hadde foregått, sier han.

Flyplassen ligger i «Hizbollah-land», i forstaden Dahieh ved Beirut. Israel har gjennomført luftangrep der. Men Gabrielsen forteller at blant dem han omgir seg med, folk i den kristne minoriteten, har man sporet glede og lettelse etter invasjonen natt til tirsdag.

For noen har Hassan Nasrallahs Hizbollah vært en bevegelse som lenge har holdt Libanon nede og forsøkt å skape et «mini-Iran», forteller Gabrielsen.

– Det er alltid sensitivt når fremmede soldater kommer inn over grensen. Oppfatningen her jeg er, er at IDF retter seg mot Hizbollah og ikke hele landet, sier han.

– Det er en viss logikk i hvor ting skjer. Jeg føler meg forholdsvis trygg, legger han til.

90 nordmenn registrert i Libanon

Situasjonen kan eskalere.

Landets eneste internasjonale flyplass er åpen, men kun ett selskap – Middle East Airlines – flyr til og fra Beirut.

– Situasjonen i Libanon er nå svært usikker og kan bli betydelig verre. Vi gjentar nå oppfordringen om å bruke de mulighetene som finnes til å forlate landet, sier Helene Sandbu Ryeng, underdirektør i Utenriksdepartementet.

Hvis situasjonen i Libanon forverres, vil utenrikstjenesten ha svært få eller ingen muligheter til å bistå norske borgere i landet. Rundt 90 norske personer har registrert seg i Libanon, men antallet kan være høyere, siden det er frivillig å registrere seg.

UD har ikke informasjon om at noen norske statsborgere skal være berørt av angrepene de siste dagene.

Israelske bakkestyrker er kraftsamlet ved Israels nordlige grense mot Libanon. I forkant av invasjonen har en rekke israelske angrep mot toppledere i Hizbollahs kommandostruktur og mot militær infrastruktur blitt gjennomført, for å begrense muligheten den Iran-støttede militsen har for å slå tilbake mot israelske angrep. Foto: Baz Ratner, AP/NTB

Får USAs støtte

Store folkegrupper er nå satt i bevegelse innad i Libanon. Situasjonen er ustabil. Vannet kan bli skrudd av i perioder. De fleste libanesiske hjem har lenge hatt beredskapslagre for å klare seg en stund uten hjelp, men mange er tvunget fra hjemmene sine.

Hizbollahs øverste leder, Hassan Nasrallah, ble likvidert i et israelsk luftangrep i Beirut i forrige uke. Personsøkerangrepet, som Israel ikke har tatt på seg ansvaret for, førte til at flere hundre Hizbollah-medlemmer ble satt ut av spill.

Israel er allerede anklaget for en rekke brudd på folkeretten. USA ga mandag sin støtte til Israels invasjon.

En diplomatisk løsning er nødvendig for å sikre at sivile kan dra trygt tilbake til sine hjem på begge sider av grensen. Men det kan bli lenge til partene kommer dit.

Gabrielsen tror imidlertid ikke israelske bakkestyrker vil gå nord for Litani-elven.

Det pågår harde kamper mellom israelske styrker og Hizbollah i Sør-Libanon, ifølge israelske militærkilder. Bildet viser israelske artilleriangrep av ukjent type mandag. Foto: Leo Correa, AP/NTB

«Kirurgisk» invasjon

Mange husker den israelske invasjonen i 2006, da IDF angrep flyplassen i Beirut, broer og veier. Med en israelsk hær som famlet i blinde, ble det pisket opp et voldsomt antiisraelsk hat blant alle grupperinger i Libanon.

Situasjonen nå er noe annerledes:

– Det jeg synes er tydelig, er at israelerne viser at de har bedrevet målrettet og metodisk etterretningsinnhenting over flere år. De tar ut predefinerte mål. De vet hva de må ta ut, og de er veldig kirurgiske, sier Gabrielsen.

Han sier det er påfallende lite åpen nervøsitet hos dem han er med. Det er en oppfatning av at det primært er Hizbollah som rammes.

– Selvfølgelig er det nervøsitet for at situasjonen er som den er, men i 2006 opplevde man sterkere at det kunne smelle overalt, sier han.