Nordland og Vestland blir mest utsatt for flom i fremtiden

– Det var enorme krefter i sving. Elva som ligger her i kommunesenteret gikk helt over sine bredder, sier ordfører i Meløy kommune, Sigurd Stormo (Ap).

Det ble dramatisk sist uke da kommunen i Nordland måtte sette krisestab etter store nedbørsmengder og oversvømmelser.

Og dette er langt fra den eneste hendelsen i fylket denne høsten.

I Lurøy har det ikke vært målt så mye november-nedbør på 93 år.

I Bodø fikk flere hagen og kjelleren full av vann. Politiet, Bodø kommune og kraftselskapet SKS måtte til og med sette stab da mye nedbør førte til at vannmengdene nærmet seg toppen av demningen ved Heggemovannet.

Og uka før herja ekstremværet «Jakob» på Vestlandet. Det gav store utfordringer med evakueringer, oversvømmelser og omtrent 40 stengte veier.

En bro knakk i Ullensvang, det historiske Hotel Ullensvang ble oversvømt, og kunst og antikviteter i kjelleren var truet. Totalt 100 personer ble evakuert i Årdal.

Og i framtida må de to fylkene forberede seg på mer av dette.

Ifølge en rapport er Vestland og Nordland mest utsatt for flom i framtida.

Visste at de var utsatt

I Meløy i Nordland har vannet trukket seg tilbake. Men det er en fattig trøst for ordføreren.

Kommunen, som i starten av året havnet på Robek-lista, var nemlig klar over at de var utsatt for nettopp flom og skred.

Det sto i en risiko- og sårbarhetsanalyse som blei utforma allerede i 2020.

– Hvorfor var dere ikke bedre forberedt?

– Vi har forbedret noe av infrastrukturen. Tiltakene hadde en prislapp på 30 millioner kroner. Men den undergangen som ikke taklet denne flommen er ikke gjort noe med, sier Stormo.

Han er smertelig klar over at tiltakene som er gjort ikke er nok.

– Vi har ikke bygd ut i stor nok grad. Alt må bygges ut for å tåle mer vann nå.

I etterkant av flommen forrige uke har kommunen registrerte over 40 skader på infrastruktur. Mange av skadene er steder det aldri er registrert skader tidligere.

Planen til Meløy er å være i økonomisk balanse igjen innen 2027. Men da er det også andre kriser de må være forberedt på.

– Vi skal jo bygge omsorgsboliger for å ruste oss for eldrebølgen. Kostnadene knyttet til et endra klima kommer på toppen av dette, sier ordføreren.

Nordland har høy klimarisiko

Den ferske rapporten fra Norsk senter for bærekraftig klimatilpassing rangerer norske kommuner etter klimarisiko.

Nordland, Vestland og Møre og Romsdal er fylkene som samlet sett fremstår med høyest klimarisiko.

For disse fylkene øker også risikoen utover perioden rapporten beskriver.

Det betyr at kommunene i disse fylkene skårer høyt på enten: fare, sårbarhet, eksponering eller respons. Det er hva forskerne bruker til å beregne klimarisiko:

• Klimafare er endring i klimafaktorer, som nedbør, og de direkte konsekvensene av dette, som kan være flom.
• Klimasårbarhet er en iboende disposisjon til å bli negativt påvirket. Sårbarhet omfatter en rekke elementer som følsomhet eller mottakelighet for skade og manglende evne til å takle og tilpasse seg.
• Eksponering er tilstedeværelsen av mennesker, tjenester, ressurser, infrastruktur og eiendeler på steder som kan bli negativt påvirket, som f.eks. et hus innenfor en flomsone.
• Respons er tiltak for å redusere klimarisiko og tiltak for å redusere klimafaren, som å redusere klimagassutslipp.

Spesielt utsatt for flom og stormflo

Nordland og Vestlandet er, ifølge rapporten, spesielt utsatt for flomfare og stormflo. Størrelsen på flommen kan øke med opptil 60 prosent mot slutten av århundret.

Mer nedbør på Vestlandet og i Nordland henger tett sammen med både flere dager med kraftig nedbør og mer intens nedbør. Det gjelder særlig om høsten og vinteren mot slutten av århundret, ifølge en rapport fra NVE.

– En annen mulig faktor som slår uheldig ut for Vestlandet og Nordland er at nedbørsfeltene her er bratte.

Det sier en av forfatterne bak rapporten om klimarisiko, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina), Jan Ketil Rød.

Det medfører større hastighet for vannet og kan dermed også gi større skader.

Hva kan vi gjøre?

Med slike fremtidsutsikter er det lett å se mørkt på tilværelsen. Men ifølge Rød fra NINA er det mulig å se rapporten på en annen måte:

– En positiv tolkning vi gjør er at det er ingen kommuner i Norge som er sterkt påvirket av klimaendringer, men som likevel ikke gjør en stor innsats med klimatilpasning.

Det også mye man kan gjøre for å forberede seg på klimaendringene.

– Kommunene i Nordland bør etterstrebe å ha lav sårbarhet, lav eksponering og ha høy respons med hensyn til utfordringene et endret klima vil medføre, sier Rød.

I tillegg sier han kommunene kan jobbe videre med å kutte i klimagassutslipp.

Stormo i Meløy sier de nå er klar over litt av arbeidet som nå ligger foran dem. Han er bekymret for at det kommer til å bli dyrt.

– Vi kommer til å måtte gjøre en jobb med å bygge nye anlegg for å takle overvann. Det er der utfordringa ligger.

– Bare forsmaken på det som kommer

Asgeir Jordbru, fylkesberedskapssjef hos Statsforvalteren i Nordland, mener fylket har en vei å gå ennå når de ser eksemplene fra forrige uke.

– Det er store investeringer som må gjøres. Dette er bare forsmaken på hva som kommer mot slutten av dette århundret.

Nordland fylke forbereder seg med å kartlegge hvor de største vannmassene vil treffe i fremtiden, hvor avløpene blir for små og den type ting.

Det er vedlikeholdsetterslep både på vei og avløp rundt om i fylket. Det sier fylkesberedskapssjefen kommer til å koste dyrt.

For den Robek-kommunen Meløy virker utgiftsposten helt uoverkommelig.

– Jeg tenker at kommunene ikke kan være alene i å bygge infrastruktur. Det må staten være med på sammen med kommunene.

I tillegg må hver og en av oss ha beredskap til å klare oss selv i en uke, dersom veier blir tatt av flom i fremtiden.