1 day ago
4
Drøye seks år etter at verden stanset under koronapandemien, har utbruddet av hantaviruset igjen skapt uro flere steder i verden.
Etter at tre personer døde og flere er smittet om bord på cruiseskipet MV Hondius i april, stiller mange det samme spørsmålet:
«Kan verden stå overfor en ny pandemi?»
Men mens mange frykter en ny global helsekrise, frydes unge over muligheten for en ny lockdown.
Nå er nemlig «covid-nostalgi» i vinden.
«2020-nostalgi»
Over sju millioner mennesker mistet livet under koronapandemien og verden levde isolert i det som var en av de største og mest omfattende folkehelsekrisene i moderne tid.
Samtidig ser andre lysere på denne perioden. På tvers av sosiale medier florerer innlegg som mimrer tilbake til koronatiden.
«Lockdown Nostalgia», «2020 Nostalgia» og «Covid Nostalgia».
Søkeordene gir tusenvis av treff. Yngre generasjoner søker nå tilbake til tiden da verden stengte ned.
– Jeg elsket det. Lockdown var en introverts våte drøm, skriver en bruker på diskusjonsforumet Reddit.
Nå savner ungdommen det som hørte korona-nedstengelsen til. Teams-samtaler, hjemmekontor, dopapirhamstring, ekstrembaking, Tiktok-dansing, Dalgona-kaffe og Tiger King.
– Kall meg gal, men jeg satt virkelig pris på den iboende kosen ved lockdown, det å kunne leve livet i mitt eget tempo, spare penger og ikke hele tiden tenke på alt jeg kunne eller burde gjøre, skriver en annen bruker.
Lockdown 2.0?
Nå har hantaviruset fått flere unge til å spøke om det som omtales som «lockdown 2.0».
«Fritt for å bli den nye Charli D'Amelio», skriver en bruker i håp om å bli det nye store Tiktok-stjerneskuddet.
Andre diskuterer hvilke nye hobbyer de skal utforske ved en isolasjon: «Strikking, maling eller surdeigsbakst?»
Sosialantropolog er ikke overrasket over trendene.
– En enklere tid
– Det er morsomt å se. Det er en tommelfingerregel fra historieforskning: «History is the enemy of memory.»
Det sier sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, Thorgeir Kolshus.
Han er ikke overrasket over at de unge lengter tilbake til koronatiden.
– Med tiden så slipes det kjipeste vekk, så sitter vi igjen med resten av «det var jo egentlig ganske fint også». Det er kjernen i nostalgi.
Avstanden mellom hva vi sitter igjen med og hvordan det oppleves der og da er ganske enorm, forteller han.
– Det er alltid folk som har lengtet tilbake. Jeg vokste opp med folk som lengtet tilbake til krigen.
– Forent i frykt og isolasjon
Til tross for at pandemien holdt på for fullt i 2020, var det en roligere periode, ifølge Kolshus.
– Det var før fullskalainvasjonen i Ukraina, og Trump var et tilbakelagt kapittel. Det var rett og slett en enklere tid.
SAVN?: At unge romantiserer pandemien. Sosialantropolog Kolshus mener tiden medførte et unikt fellesskap. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2Koronanedstengingen skapte en enklere livsstil, som mange kan søke tilbake til.
– Det var mange færre valg. Man slapp å tenke på hva man skulle ha på seg før man gikk ut om morgenen og det var helt i orden å slenge seg på sofaen og ta vare på seg selv.
Ifølge Kolshus opplevde mange også en ny form for fellesskap under nedstengningen.
– Vi var forenet i litt frykt og i isolasjon. Så livene våre var sammenlignbare og gjenkjennelige på en helt annen måte enn det de er i dag.
At nå yngre mimrer tilbake til «Tiger King» og Tiktok-dansing, er ikke unaturlig. Pandemien ble nemlig et sjeldent øyeblikk der «alle fulgte med på det samme».
– Det var én fellesnevner. Det var noe som forente alle mennesker på hele kloden. Nå er vi tilbake til det stort sett fragmenterte.
Kolshus tror særlig de yngste generasjonene mimrer tilbake fordi pandemien traff dem i formative år.
– Mange som var mellom 15 og 18 år under pandemien, vil jeg si var hardest rammet. De ble fratatt noen muligheter som ungdomsgenerasjonene frem til da hadde tatt som en selvfølge.
– Samtidig blir ungdomstiden ofte romantisert i ettertid, selv når den oppleves vanskelig mens den pågår.
At unge spøker med en «covid del to» er naturlig, ifølge Kolshus.
– Når det gjelder å håndtere egen angst, så kan man enten grave seg ned i den, eller så kan man ta brodden av det ved å spøke med den. Det er en god forsvarsmekanisme, som hjelper oss med å sette ting i perspektiv.
Nakstad: – Lite sannsynlig
Likevel ser det ut til at de unge må la seg skuffe.
Overlege Espen Rostrup Nakstad ved Oslo universitetssykehus mener det foreløpig ikke er grunn til å frykte en ny pandemi.
– Det er veldig lite sannsynlig ut fra det vi vet i dag, betrygger Nakstad.
Han viser til at hantaviruset er mindre smittsomt enn de fleste typiske «pandemivirus», og det kreves ganske tett kontakt med en syk person for å bli smittet.
– I tillegg kjenner man hele smittekjeden ved dette utbruddet fra det første tilfellet om bord på båten. Det gjør at man kan stanse videre spredning, sier Nakstad.
Selv om det florerer av nostalgiske innlegg i sosiale medier, tror ikke Nakstad folk mener alvor.
Flere frykter ny pandemi – dette svarer Nakstad
– Jeg tror ikke så mange lengter tilbake til pandemien, i alle fall ikke i Oslo-området der det var mye digital undervisning og mange avlyste fritidsaktiviteter for barn og unge i lange perioder.
I likhet med Kolshus spekulerer overlegen derfor i om covid-nostalgien kan knyttes til et savn etter en roligere tid.
– Vi lever i en verden med mange kriser rundt oss hele tiden, så kanskje er det en mer fredelig tid folk egentlig lengter tilbake til.
English (US)