Nivået på debatten er et slag i trynet for alle

Oda Oline Omdal er redd gutters reelle frustrasjoner blir oversett. Foto: Mona Hauglid

47 prosent av norske menn mellom 18 og 29 år ville ha stemt på Trump i det amerikanske presidentvalget. Men helt ærlig, er det så rart at vi ikke hører noe fra dem?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mandag publiserte VG et intervju med stortingskandidat Henny Lie Skarpholt (H). Hun er «drittlei politiske machogutter som syter» og mener de «fortjener et spark i balla».

Jeg har ikke noe behov for å forsvare hverken Donald Trump eller «gutta». Jeg håper for alt i verden at den neste presidenten i USA heter Kamala Harris.

Men ved igjen å redusere unge menns holdninger til en usjarmerende «machokultur» er jeg redd gutters reelle frustrasjoner blir oversett.

Utenfor fellesskapet

Ordbruk som «de fortjener et spark i balla» hører ikke hjemme i en saklig og konstruktiv debatt. Ei heller å skjære en hel velgergruppe over én kam.

Man kan være fundamentalt uenig og kritisk, men å snakke om en gruppe på denne måten er ikke innafor.

Ved å karikere unge menns holdninger overser vi den reelle frustrasjonen deres. For mange unge gutter handler det ikke om en blind støtte til en politisk figur eller en trang til å dominere, men om en grunnleggende følelse av å stå på utsiden av et fellesskap.

Samfunnet rundt dem hyller mangfold, likestilling og ytringsfrihet, men deres stemmer og bekymringer får ikke plass. Kvinner og kvinners ytringer er på ingen måte underrepresentert i samfunnsdebatten i dag.

Kriminalitet og dårlige karakterer

Videre mener Skarpholt at unge menn «velter seg i selvmedlidenhet» fordi deres holdninger bryter med feminismen. Men har vi egentlig forstått hvorfor disse guttene føler at feminismen ikke gir dem den støtten de trenger?

Når gutter opplever at feminisme står mellom dem og deres rett til å bli hørt, er det ikke rart at de trekker seg unna. Det er antagelig ikke mangel på informasjon, men en opplevelse av å se på samfunnet rundt seg og oppleve at deres behov blir oversett.

Gutter har høyere selvmordsrate, dropper oftere ut av skolen, er mer involvert i kriminalitet og får dårligere karakterer.

Skarpholt oppfordrer de samme guttene til å stå frem og forklare hvorfor de ville stemt på Trump.

Men helt ærlig, er det så rart at vi ikke hører noe fra dem?

Jeg tror slike uttalelser oppleves som en fordømmelse av deres synspunkter. I stedet for å presse på med mer av det samme, kanskje vi skal spørre oss hva disse unge mennene ønsker og opplever?

Møtes med merkelapper

Skarpholt er mest bekymret for at unge kvinner blir usynlige i politikken og det offentlige ordskiftet. Jeg er mer bekymret for hva som skjer med disse unge guttene som møtes med merkelapper og beskjed om at de fortjener et spark i balla.

Det er ikke rart at vi hører så lite fra dem når dette er det som møter dem i samfunnsdebatten. Jeg tror disse guttene gruer seg til å ta ordet, nettopp fordi de møtes med merkelapper og beskjeder som dette.

Det blir i alle fall for enkelt å si at gutter ikke kan sutre eller snakke om problemer fordi åtte av ni ungdomspartiledere er menn. I så fall burde det faktum at antall mannlige ungdomspartiledere har endret seg fra fire til åtte over sommeren ha medført at ingen ville stemt på Trump.

Men slik er det ikke. Flertallet av unge gutter er dessuten ikke ungdomspolitikere med plattformer der de får utløp for det de kjenner på. Men når de gjør det, opplever de reaksjoner som at de er antifeministiske eller står i veien for kvinner.

Stemplet som antifeminister

For hva skjedde da Simen Velle (Frp) og Ola Svenneby (H) prøvde å løfte debatten om gutters utfordringer i starten av året? De ble stemplet som antifeminister og fikk beskjed om at de var med på å undergrave jenters problemer. Debatten får aldri ta ordentlig plass, fordi man alltid blir møtt med at noen andre taper mer.

Det fører hverken til en mer konstruktiv debatt eller mer likestilling.

Skarpholts kritikk av «machogutter» og menn som støtter Trump og har holdninger som «bryter med feminismen», er et symptom på en større misforståelse rundt hva mange unge menn faktisk opplever.

De som ignorerer unge menns problemer, kan ikke samtidig fortsette å stille spørsmål ved at så mange unge gutter ønsker seg en autoritær figur som Trump ved roret.

Så heller enn å stemple dette som machokultur er det vårt ansvar å imøtegå meningene og holdningene på en saklig måte.

Det er fint at Skarpholt løfter debatten, men for at den skal bli konstruktiv må sakligheten gå begge veier. Det synes jeg ikke den gjør når man åpner med å si at noen «trenger et spark i balla».